Bryllupsmiddag i Slovakia 13. august 2011

Nå er tiden kommet for å innvie dere i bryllupsmiddagen som fant sted på Hotel Orava i Dolny Kubin. Orava Hotel er et trivelig hotell med beliggenhet i naturlige omgivelser ca. 10 min fra sentrum.

Hotel Orava hvor de norske gjestene bodde og hvor vi hadde bryllupsfesten.

Våre gjester reiste fra Oravsky Hrad med buss, og de hadde ankommet hotellet da vi kom med mustangen noen minutter senere. Sjåføren burnet dekkene på mustangen og når vi kom ut av bilen lå røyken av svidd gummi som en hjertesky rundt oss.

Brudeparet ankommer hotellet

Da vi kom inn på hotellet ble alle gjestene, både slovakiske og norske, samlet ute på verandaen til velkomst fra hotellets ansatte. Champagne ble fylt i glassene til brudeparet og vi fikk gratulasjoner fra den søte resepsjonisten Lenka og den alltid smilende bartenderen Peter, som forøvrig ønsket de norske gjestene velkommen på norsk.

Resepsjonisten Lenka og bartenderen Peter gratulerer brudeparet.

I tro med slovakisk tradisjon får bruden overlevert en tallerken som skal kastes i gulvet med stor kraft. Meningen med dette er at gjestene skal få et inntrykk av hvor flinke brudeparet er til å samarbeide i ekteskapet.

Slovakisk tradisjon - ekteskapssamarbeid over en knust tallerken

Når tallerkenen er knust skal brudgommen koste opp glasskårene i kostebrettet til bruden, samtidig som gjestene prøver å spolere samarbeidet ved å sparke unna glasskårene. Aron var her en fenomenal sabotør av ekteskapskapssamarbeidet.

Aron saboterer ekteskapssamarbeidet

Til tross for sabotasje tror jeg at det i ettertid skal være mulig å lime sammen tallerkenen igjen...ikke at det er særlig bra da de gjenværende glasskårene angir hvor mange barn vi skal få. Fornøyd med innsatsen tar Adam et solid grep rundt kona og bærer henne over dørkarmen inn til festlokalet (pass ryggen din kjæresten min).

Adam bærer kona over dørkarmen

Inne i festlokalet venter et ferdigdekket bord og etterlengtet tre retters middag med omtenksomme og hjertevarme taler fra familie og venner.

Bordet dekket til bryllupsmiddag

"Mamma" Gro og Vladimir fikk det ærefulle oppdraget å være toastmastere under denne tverrkulturelle middagen, og jeg synes de gjorde en utmerket jobb. Tusen hjertelig takk for super innsats fra dere begge. Mamma Ellen holdt kveldens "Velkommen tilbords tale" og som alltid gav hun meg masse kjærlighet gjennom sine ord og gjerninger.

Verdens beste mamma ønsker gjestene velkommen til bords

Første rett kom på bordet, og mens alle gjestene koste seg med kyllingsuppe måtte jeg og Adam mate hverandre ved hjelp av en gjennomhullet spiseskje. Det skal sies at magen forble innhul og vi gledet oss stort til laks og potetkake som kunne spises på egen hånd med ordentlig arbeidsredskap (normal kniv og gaffel).

Ikke bare bare å spise suppe med en skje uten bunn

Samtidig som magen rumlet var tiden inne for tale fra brudens far. Jeg tror nok dette var et øyeblikk pappa hadde gruet seg til, men han holdt en utrolig fin og gjennomtenkt tale som varmet godt i hjertet til den vesle jenta hans. Jeg er så utrolig heldig som har de beste foreldrene i hele verden, og hvis jeg en gang får mulighet til å føre slekten videre skal det være med deres kjærlighet og omtanke.

Pappa rører veslejentas hjerte

Det ble en bryllupsmiddag fylt med mange varme og omtenksomme ord, og det var umulig å være hard som gråstein på denne dagen. Talene kom på rad og rekke, til mulig frustrasjon for de slovakiske gjestene som normalt ikke holder taler i bryllupssammenheng. Tårene kom som perler på en snor i likhet med følelsene lagt ned i ordnene som fylte rommet. Brudgommen var nestemann ut på talerfronten, og hans alltid sjarmerende vesen sammenflettet med skjønne ord, smeltet meg og alle våre 107 gjester.

Min skjønne brudgom taler til kona si

Det er ikke alltid forventet at bruden skal holde tale, men jeg synes det er fint å kunne si til sine foreldre og sin livs kjærlighet hva man føler på en slik dag. Talen ble ikke av det lange slaget siden alle følelsene satte seg fast i tårekanaler og stemmebånd, men kort oppsummert ble det; "Mamma og pappa! Takk for at dere har gjort meg til den jeg er i dag! Adam, du er alt for meg!"

Brudens tårekvalte tale til foreldre og brudgom

Det er ingen sak å være brud for en dag når rommet er fylt av mennesker som gir så utrolig mye av seg selv. Lena er min barndomsvenninne og vi har kjent hverandre siden vi var fire år gamle. Hun holdt en helt fortryllende tale som bare en jente med hennes godhet kan gjøre. Det er en av de fineste taler jeg noensinne har hørt og kort oppsummert gav hun meg 7 røde roser for hver og en av de egenskapene hun setter pris på ved meg. Jeg tror vi begge hadde øynene fylt med tårer og at vi begge vet hvor utrolig heldige vi er som fortsatt har hverandre etter 23 år med vennskap. Jeg ser fram til å se deg glitre på din store dag når prinsen din kommer seg ned på knærne med ringen i hånden.

Forlover Lena sin vakre tale

Dette var bare en forsmak på de mange taler som kom fram i lyset denne vidunderlige sommerkvelden. Vi hadde fire nydelige brudepiker på dagen vår, og tre av disse (søsknene Elena, Lisa og Julia) fremførte en fremragende versjon av låten "Vår beste dag". Den vakre fremføringen smeltet både brudeparet og gjestene, og jeg venter spent på å følge med på deres sangtalenter i årene som kommer.

Mine beste jenter synger "Vår beste dag"

Etter denne storslagne fremføringen holdt mine herlige søskenbarn Elena og Linda en treffende og alldeles bedårende tale som igjen skapte tårer i brudesløret. Jeg kan ikke forstå hvordan jeg kan være så heldig å ha alle disse elskverdige menneskene i livet mitt...hvordan kan noen være så heldig å føle så mye kjærlighet? Jeg kan ikke annet enn å være takknemlig fra tåspissene og opp til hårfestet.

Godjentene mine taler tåredråper inn i brudesløret

Man skulle ikke tro at flere kom seg opp i talerstolen denne kvelden, men den gang ei. Når jeg trodde at alle verdens ord var sagt kom enda flere varmende taler ut i rommet som nå hadde et omtankebarometer lik 100. Tante Tone, som også er min tøffe og spenstige gudmor, holdt en tale på vegne av morfar og deretter seg selv. Morfar kunne ikke komme på bryllupet, og det var derfor godt å vite at han var med oss i ord og tanker. Jeg er kjempeglad i mine spreke besteforeldre som gir så mye av seg selv til sine barn og barnebarn ut fra de forutsetninger de har. Tante Tone min har fulgt meg opp gjennom hele livet og hun har alltid gitt meg så mye av seg selv. Talene traff meg nok en gang og jeg er priviligert som får være i en familie med så enormt mye godhet.

Tante Tone min

. Vi var nå kommet til veis ende på måltidet, og slovakerne var nok i ferd med å miste tålmodigheten med alle de norske talene. Det de fleste ikke visste var at det enda var kanskje tre eller fire talere som ventet på en anledning til å si noen ord til brudeparet. Min kjære storebror Magnus var i ferd med å få mikrofonen i hånden da det plutselig dukket opp en gjeng med musikalske slovakere.

Barna til Adams Gudfar er musikere og spilte plutselig opp til kveldens første svingom

Magnus ble pent nødt til å vente med talen til musikken stilnet, noe som forøvrig ikke ble helt med det første når tempo innledningsvis var satt. Store og små svingte seg på dansegulvet til tradisjonelle slovakiske toner. Musikken var helt topp og folket storkoste seg mens skjørtekantene flagret og mennene svingte damene rundt. Musikerne spilte og spilte, mens Magnus ventet og ventet.

Store og små svingte seg til lystige toner 

Når musikken til slutt stilnet var turen kommet for storebrors tale til lillesøster Marita. Han sa det som jeg ville sagt selv. Vi kranglet mye da vi var barn og når jeg nå tenker tilbake på barndomsårene kan jeg ikke annet enn å beundre mine kjære foreldre. Magnus hadde ved min ankomst til verden helst sett at jeg ble kastet i en søppeldunk for deretter å kunne kjøpe en ny baby i butikken. Nå som vi begge er i ferd med å lete etter grå hår har vi funnet ut at vi er heldige som har hverandre, og at vi i dag setter stor pris på det privilegiet det er å være søsken. Det jeg synes var fint med denne dagen var at bror gav meg tillatelse til å være storesøster for en dag. Takk brosjan min.

"Lillebror" Magnus med tante sin skjønne Inger Sofie

Dette ble visst en lang bryllupsmiddag og jeg tror derfor at bryllupsfesten og natten må oppsummeres i et eget kapittel når tiden er inne. Takk for at dere ville ta del i bryllupsmiddagen vår.

Med vennlig hilsen

Marita Grøtan Heggstad Bielekova

Vielse i Slovakia 13. august 2011

Nå har tiden kommet for å oppdatere livets store opplevelser. Jeg innser at det ble lite oppfølging av bryllupsplanleggingen her inne og skal derfor prøve å sette plaster på såret ved å sammenfatte deler av bryllupet i tekst og bilder.

Gifteringer (www.weddingbands.com)

Det skal sies at bryllup ikke skal gjennomføres flere enn en gang per person, for makan til tidsforbruk og utmattelse skal man lete lenge etter. Vi forlovet oss i januar 2010 og skulle i så måte ha meget god tid til å planlegge, men det viste seg en gang for alle at man aldri kan være godt nok forberedt. Til tross for at det meste skulle være på plass før vi reiste nedover til Slovakia endte vi med å bestille blomster mandagen før den aktuelle dagen og hele to bryllupskaker dagen FØR bryllupet (bare fordi enkelte kakedamer ikke har telefonen sin i hånd innenfor håndtvangsperioden). Selv om vi hadde noen fartsdumper på veien mot ekteskap, så kunne jeg aldri ønsket meg en bedre bryllupsdagen enn lørdag den 13. august 2011.  

Oravsky Hrad

Vielsen fant sted i kapellet sv. Michala på slottet Oravsky Hrad i Slovakia. Alle de 56 norske gjestene hadde kommet nedover i løpet av uken og fikk mulighet til å være med på omvisning i slottet. Slovakia er kjent for sine historiske slott, og Oravsky Hrad er en av flere som er verdt å besøke hvis man tar turen til dette vakre landet. Det er for meg en ære å kunne si at jeg har sagt ja til min kjære mann på et sted som dette...drømmen om "Tre nøtter til Askepott" ble virkelighet.

Kapellet sv. Michala

Når dagen endelig var der etter mange måneder med planlegging og tanker rundt hvordan det ville bli, må jeg i dag si at jeg er overveldet over hvor fantastisk den ble med alle våre gode venner og familie til stede. Morgenen startet tidlig for bruden, og før kjolen kunne tres over hodet måtte jeg innom frisørstolen, sminkebenken og negledisken. Jeg er imponert over alle de tre dyktige jentene som fovandlet en normal nordisk jente til en eventyrprinsesse. Det er helt utrolig at man kan bli så fornøyd med alt på denne spesielle dagen, som bare skal oppleves en gang i livet. Jeg er høyst takknemlig for sensasjonelt utført jobb.

Prinsesseforvandlingen komplett

Når prinsesselooken var på plass var kjolekampen neste steg i prosessen. Verdens beste mamma, godjenta Ragnhild og min gode venninne og forlover Lena var gode hjelpepleiere i denne krevende arbeidsøkten. De fikk snurpet meg sammen i korsettknytingen og stappet underskjørtet oppunder puppene, før de tilslutt banket meg ned i brudeskoene og pyntet meg opp med perler og swarowskikrystaller. Jeg var plutselig blitt en brud klar for livets største begivenhet, og med ett ble nerver og tårer skremmende realistisk. Alle gjestene var blitt kjørt til Oravsky Hrad og tiden var nå kommet for at jeg, Lena og pappa skulle kjøres i Mustang til samme sted, hvor Adam på dette tidspunkt var i ferd med å ankomme kapellet.

Mustangen som kjørte bruden, brudens far og brudens forlover til kirken.

Da vi ankom slottet måtte vi parkere nede ved turistinformasjonen for deretter å gå brosteinsveien opp til kapellet. Brudepikene Elena, Lisa og Julia stod der å ventet på oss da vi kom, og jeg visste med en gang at jeg hadde med meg de beste brudepikene i hele verden. De var helt skjønne der de stod med tante Berit sine heklede kjoler og nydelig oppsatt hår. Deres alltid varme og gode smil gjorde meg sikker på at vandringen opp mot slottet ville skape oppmerksomhet blant de mange turistene som var til stede på denne dagen.

Tidenes beste brudepiker; Elena, Julia og Lisa

Veien opp til kapellet var lang og bratt, men hånd i hånd med min fantastiske pappa, og i følge med hjelpsomme brudepiker og forlover, gikk turen bemerkelsesverdig smertefritt. Turistene hadde lange øyne i det vi gikk oppover, og flere av de skuelystne benyttet anledningen til å forevige øyeblikket da vi gikk forbi. En noe morsom opplevelse for meg som var på vei opp til min slovakiske prins.

Min siste vandring før hymens lenker ventet noen meter lenger oppe.

Det ble en følelsesladd velkomst i det vi kunne beskue folkemengden som stod å ventet utenfor kapellet. Hele familien og alle våre venner stod forventningsfulle å så på oss i det vi kom oppover og jeg kunne kjenne hvor utrolig heldig jeg er som har alle disse gode menneskene rundt meg. Jeg kunne ikke vært foruten noen på denne dagen, og det er helt uvirkelig at alle kunne komme å være med når jeg skulle si ja til min Adam for resten av livet. Dette var et av de mange øyeblikkene denne dagen, som jeg vil ta med meg inn i evigheten. Inne i kapellet stod Adam å ventet og jeg var helt skjelven av glede over å skulle få se kjæresten min oppe ved alteret...jeg håpet så inderlig at han valgte middelalderkjortelen foran dressen.

Vel fremme ved inngangen til kapellet

Nydelig musikk spilte inne i kapellet og sammen med pappa gikk vi inn og jeg fikk tårer i øynene ved synet av min "engel" som ventet meg der fremme, langt forbi folkemassen omkring.

Musikken spilte og vi var i ferd med å gå inn i kapellet.

Jeg må virkelig beklage til alle de jeg ikke så på veien opp kirkegulvet, for den eneste jeg så var kjekkasen som skulle bli min mann i løpet av den kommende timen. Han stod der som svaret på alle mine drømmer og jeg kjente meg som verdens heldigste jente da denne middelalderprinsen av en brudgom så på meg med de skjønne øynene sine.

Vel fremme hos min tilkommende mann.

Siden vi først hadde bestemt oss for å ha bryllupet i Slovakia, var det riktig både for meg og Adam at vielsen foregikk på slovakisk. Dette innebar at nordmennene skjønte pent lite, men jeg synes uansett at de var veldig flinke til å følge med i katolske knebøyelser og hilsener i Guds fred. Det verste for min del var å si løftene på slovakisk, men for en trønder med bein i nese gikk det mye bedre enn forventet. Slovakisk side var faktisk imponert over uttalen, og det må jo bety at jeg har fått noen setninger riktig mellom svetteperlene.

Slovakiske bryllupsløfter

 Jeg synes vielsen var majestetisk og med helt fortryllende sang fra Ragnhild ble stunden uforglemmelig. Minnet om denne stunden skal gjøre meg sterk når livet tar vendinger ingen kjenner.

Ekteparet kommer ut fra kapellet og møter dagens lys.

Det ble ingen "Runaway Bride" denne dagen, og i det vi kom ut av kapellet var vi mann og kone. Det var et øyeblikk jeg kommer til å se tilbake på med stor glede. Da alle gjestene var kommet ut fra kapellet ventet brudeparets første kyss,  før gratulasjoner og blomster deretter ventet i lange rekker.  

Verdens beste kyss.

Bryllupsdagen vår var en stor dag og den vil vi ta med oss for aldri å glemme vår kjærlighet til hverandre. Det har aldri vært noen tvil om at jeg vil tilbringe livet mitt med denne skjønnen mannen og jeg er utrolig heldig som i dag kan kalle meg hans kone (selv om jeg vil si kjæreste for å holde alderen nede). Takk til alle som gjorde seremonien til min største opplevelse hittil, og med regn i sløret kan dagliglivet igjen komme til ekteparet Bielek.

Samtidig som regnet faller sitter de nygifte i Mustangen på vei til bryllupsfesten på Orava Hotel.

Takk til alle dere som ville være med på vielsen vår her på bloggen, og senere skal jeg gjøre et forsøk på å oppdatere dere om bryllupsmiddagen, kvelden og bryllupsnatten.

Stor klem til dere alle

Marita Grøtan Heggstad Bielekova