Ikke gjør som mora di sier...

Det er mandag og hverdagslivet er tilbake ved det normale - en ny uke med arbeid, barnehage og masterstudier. Vesla møtte i barnehagen med tårevåte øyne, ikke særdeles fornøyd med å bli forlatt av mamma - igjen. Jeg er heldigvis ikke den som kjenner angst i mammahjertet når vesla gråter fordi hun ikke vil være alene i barnehagen. Alle må vi alene ut i verden - en eller annen gang - og da er ikke barnehagen det verste stedet å begynne. Ut på dagen fikk jeg en hyggelig tekstmelding fra de ansatte i barnehagen, hvor jeg fikk bekreftet at livet til vesla slettes ikke var så verst. Lille Mia min smilte fornøyd til meg på et oppmuntrende bilde, hvor det var tydelig at usynlige mødre gjør dagen betydelig bedre. 

Jeg hadde min første arbeidsdag med masterstudiene på Gamle Koppang stasjon, og kjenner meg tilfreds med det faktum at jeg nå har kommet i gang. Det er ikke grunnlag for å skryte på seg de store gjøremålene, men jeg fikk lastet ned aktuelle filer fra nett og deretter skummet gjennom en artikkel. En såkalt sped, men god start. 

Adam har de siste månedene blitt omstreifende kurs- og konferansedeltager gjennom sin lederstilling på Frivilligsentralen. I ettermiddag reise han fra Harley og jentene sine for å delta på en to-dagers konferanse i Oslo. Det er med andre ord noen som kommer til å sove godt gjennom natten. 

Vi her hjemme har vært produktive på hjemmebane og er godt fornøyd med kveldens innsats. Ute i bua står et lass med plommer og epler fra mine foreldres to hager i Trøndelag. Etter en uke i Praha roper både plommene og eplene etter videreforedling. Noen av plommene hadde begynt å bli dårlige, og jeg så derfor ingen annen utvei enn å gripe fatt på syltingen. Mamma rådet meg til å gjøre denne jobben en dag jeg skulle være alene hjemme, siden det går en del tid når man sylter plommer. Karius og Baktus sier: "Ikke gjør som mora di sier...", men når fruktene råtner må man gå sine egne veier. Alternativet ble å renske plommene mens vesla sov ute på ettermiddagen, for deretter å renske fersken etter at hun hadde våknet, og tilslutt sylte ferdig etter at hun hadde lagt seg for kvelden. Mamma hadde rett - det tar tid å sylte plommer. Hadde ikke plommene vært nære et sammenbrudd, ville jeg nok hørt på mammas kloke ord, men kjeppjaget av tiden må man gripe stunden.

Valget falt på en oppskrift med plommer og fersken - inspirert av Lars og hans sylteprosjekter. Jeg trålte nettet for oppskrifter, syltet etter beste evne og endte opp med 6 glass ferdig syltetøy. Hvorvidt det smaker fortreffelig vil gjenstå å se i morgen, men hvorvidt jeg derimot er riktig person til å bedømme smaken strides mellom de lærde. Det er muligens ikke beste utgangspunkt å ha en formening om smak og behag når man i realiteten er en beskjeden syltetøyentusiast. Hvem vet - kanskje er dette akkurat det syltetøyet som vil forandre mitt søte liv?

Plomme- og ferskensyltetøy.

Vesla Mia min går...

Hjemme på Stai har høsten kommet med gule blader, regnbyger og mørke kvelder. En tilværelse som kan påvirke humøret i negativ retning - om man ikke evner å se gleden i de små ting. Jeg for min del ønsker høsten velkommen gjennom min datters brune øyne og varme smil. Hun er solen som skinner gjennom regn og snø - den som gir liv og lyst til å møte hver nye dag med håp og drømmer. Vår lille familie lever et godt liv her på Stai - vi har hverandre, naturen og stillheten i vår hule hånd. Sammen er vi sterke nok til å se lyst på livet - selv når mørket lager skygger i hjørnene og verden virker for stor for en liten arbeidsmaur. Lykken er en regnfull søndag tilbrakt i Trollskogen med mann, barn og hund. Dagens runde i skogen var etterlengtet, og selv med tunge støvler og vår mark, var opplevelsen den beste i verden. Jeg er universets heldigste menneske - med tre mirakler i mitt liv.

Det var et gledens øyeblikk å komme hjem til mamma, pappa og Mia min. I går kveld kunne jeg legge vesla for kvelden og hviske inn i øret hennes: "Mamma passer på deg og gleder seg til å våkne opp til en ny dag sammen med deg". Det var etterlengtet å kjenne de små fingrene over ansiktet mitt og se smilet hennes lyse opp rommet når vi koste nesene våre mot hverandre. Ingen kan komme å si at mirakler er sjeldne.

Det mest imponerende var å se min datter ta sine første skritt alene over stuegulvet. I flere måneder har vi trodd at tiden var nær, men det var først i går kveld at hun slapp taket i verden rundt seg og gikk sine første skritt. Det var på egen hånd og helt på eget initiativ. Hun ventet i to uker - mens mamma og pappa var borte - før hun bestemte seg for å ta sine første skritt mot å bli et uavhengig menneske. Det er den mest omtenksomme gaven min skjønne datter kunne gitt meg - muligheten til å få oppleve hennes første skritt over stuegulvet hjemme på Stai. 

Tilbake i moderlandet...

Natten ble kort og avreisen var et faktum. Det var en kjærkommen tre timers nattesøvn som ledet oss inn i vår siste dag i Praha. BigMama sørget for mat i magen og kaffe i maskineriet - nok til å holde kroppen virksom gjennom formiddagen. Vi tok farvel med Martin, og bukket dypt i takknemlighet for hans bistand med innspillingen. Det er beundringsverdig at en musiker og produsent av hans kaliber ønsker å bistå oss i arbeidet med å nå våre drømmer. Jeg hadde aldri våget å tro i mine villeste fantasier, at jeg noen gang skulle få være med å sette mitt særpreg på en så stor innspilling. Allerede nå er jeg stolt av hva vi har oppnådd sammen i dette bandet - gode venner og godt samarbeid som skaper muligheter og resultater.

 Spenningen er stor nå som våre låter ligger forvart i Martins hender.

 

Nå er vi snart tilbake i Østerdalen og jeg ser smilet til vesle Mia min i det fjerne. Bilen er fullpakket av gitarer og fornøyde musikanter. Diskusjonen dreier seg nå om de innspilte låtene og hvordan vi ser for oss arrangementene. Noen låter er allerede klare favoritter og andre mer diffuse, men dette skaper bare et større spenningsmomentet i den videre prosessen.
 

En fantastisk hærlig gjeng samlet siste dagen i Sono Records studio.

Siste dag i studio...

Innspillingsuken i Sono Records studio er over for denne gang. I morgen reiser vi tilbake til Norge - hjem til Stai og vår lille familie. Det har vært en krevende uke - med både tårer og frustrasjon - for min del. Det er ingen lek å synge inn 14 låter på to dager, spesielt ikke overvåket av fire musikalske ører og en selvkritisk liten jævel på høyre skulder. Det er et under at vi kunne lytte til låtene fram til halv to i natt, og etter personlige kriser, kjenne oss tilfreds med resultatet så langt i prosessen. Nå venter fire lange måneder med bearbeiding og videre utvikling i produsenthender. Jeg tror vi alle er like spente på hva som møter oss i slutten av januar - av vårt opprinnelige låtmateriale og innspilling.

 

Vokalspor i farta...gjennom latter og tårer.

 

Nå er mitt eneste fokus å komme meg hjem til lille Mia min. Jeg nekter å være borte fra henne en dag lengre - NÅ VIL JEG HJEM! Gleder meg så langt inn i hjerterota til jeg kan få holde rundt henne og si: "Ååå Godjenta mi! Mamma er så innmari glad i deg! Elsker deg av hele mitt hjerte - du er alt for meg lille venn!"

Sov godt store verden - og alle muligheter som ligger å venter på en ny morgen! 

Dag 4 i studio...

Morten spiller inn gitarspor - med og uten solo.

 

Dagene flyr og de musikalske elementene fyller låtene mer og mer for hver dag som går. Det er nå i hovedsak elektriske gitarer, sologitarer og vokalspor som gjenstår av innspillingsprosessen. I dette øyeblikket sitter Morten og spiller inn gitarspor på Saint July, og det kan være krevende nok i seg selv. Adam, Lars og jeg sitter med ørene åpne og lytter til vår egen musikk som stadig når nye høyder. Det blir spennende å se hvor i landskapet låtene ligger når vi på fredag legger dem fra oss, og ikke minst hvordan de fremstår når Martin får lagt sin musikalske hånd på dem. Vi har alle stor tro på at det vil bli en interessant skive - med variasjon, fylde og dynamikk. Denne innspillingen skal vi leve lenge på, og den skal løfte oss høyt på den estetiske himmelen.

Tilskuerbenken og arbeidbenken er to forskjellige arenaer.

Jeg begynner å kjenne spenningen og nervene rundt min vokal prestasjon som ligger like rundt hjørnet. I kveld eller i morgen er tiden inne for meg å synge inn vokalsporene, og noe sier meg at det ikke vil gå like glatt som ved forrige innspilling. Forhåpentligvis sender BjørnOR gode vibrasjoner som gir grunnlag for upåklagelig energi i gjerningsøyeblikket. BjørnOR kan med andre ord gjøre sitt livs oppdrag ved å hjelpe meg å finne min indre ro når presset snører seg rundt mine stemmebånd.
 

To harde, men rettferdige samarbeidspartnere som forsøker å få det beste ut av bandet.

Dag 2 i studio...

Tiden går fort når man har det gøy, og det kan vi med sikkerhet si etter 2 dager i studio. Søndag var første arbeidsdag, og den gikk med til å introdusere låtmaterialet - for Martin og Pavel. Det var enighet om å spille inn så godt som alle låtene, for senere å avgjøre hvilke låter som vil utgjøre skiva. På kvelden ble det iverksatt grunnarbeid - innspilling av trommer og bass. Lars og Are ble kastet ut i den musikalske vinden - nesten uten forvarsel - men med beina godt plantet på jorden. Gutta har i løpet av de to første dagene fundamentert et solid grunnkomp på 14 potensielle låter. Det er en imponerende innsats som legges ned når fem glade musikere samles over en snasen innspilling.

Are (trommer) og Lars (bass) legger fundamentet for låtene. 

Nå ligger låtene klare til videre innspilling av: akustisk gitar, elektrisk gitar, sologitar og vokal - før de underveis og fram mot jul skal bearbeides av lydtekniker Pavel og produsent Martin.

De potensielle låtene på Vimaridas kommende skive er: 

Saint July

Soultrain

Mystery Roads

Home

Sail Away

Angry Goodbye

Smile

Feathers 

Dusty Roads

The Island 

Singing

This is happening

Take the risk 

Falling baby

Hvorvidt låtene sniker seg inn på skiven - med følgende navn og nummer - er foreløpig ukjent. Håpet er at minst 10 av dem skal nå mastering og utgivelse før klokkene ringer julen inn. Adam sitter nå med svetteperler i pannen, og skal denne kvelden tilføre et akustisk preg på låtene - i samarbeid med hans forføreriske Takamine. Fine former og saftige kurver gjør at jeg ofte taper kampen mot hennes uslåelige sjarm - uavhengig av tid på døgnet.

Adam gjør en bemerkelsesverdig innspilling av akustisk gitar på låtene.

Bandets øvrige medlemmer følger innspillingsprosessen fra sidelinjen, og det er med fare for sofaslitasje at vi med jevne mellomrom beveger oss ned til 1. etasje. Det er enda godt BigMama sørger for tilstrekkelig med mat og drikke gjennom disse produktive dagene, og det bidrar utvilsomt til god stemning og fornyet energi. Kanskje blir vi lei av pommes frites og snitzel mot enden av uken, men enn så lenge er vi mette og fornøyde.

BjørnOR sørger for høy ukulelefaktor i studio, og stemningen er god.

BjørnOR holder det gjennomsnittlige bandhumøret oppe - ved å sette alkoholinntak, ukululeleimprovisasjon og intimt samhold på dagsordenen. Han lever opp til forventningene som maskot, og det er godt å erkjenne at riktig mann befinner seg på riktig plass.

La meg presentere bandets maskot - BjørnOR

BjørnOR erklært som maskot for Vimarida.

Det var BjørnORs mystiske utståling som gjorde meg oppmerksom på hans tilstedeværelse. Hans sorgfulle øyne og melodiske nesebor fanget min oppmerksomhet. Gjemt bak bamser og leketøy, satt BjørnOR og ventet på skjebnens gang. Han hadde levd et tilbaketrukket liv på en bensinstasjon, blant lukten av pølser og pommes frites, i påvente av hans livs oppdrag. Han ble født inn i sin rolle som bandets maskot, men det var ikke før avreise til Sono Records studio i Praha at våre veier møttes. Jeg betalte kr. 99 for å fri BjørnOR fra hans engasjement på bensinstasjonen, noe jeg mener er en grei pris for hans kunnskap, engasjement og sjarm. Vi har en intuitiv forståelse av at vi sammen skal påvirke hverandres fremtid gjennom samarbeid og kommunikasjon. BjørnOrs filosofiske epos vil løfte bandets hverdag til nye dimensjoner. Han er bandets statsminister - den folk møter og kjenner igjen - både på innspillinger og konserter. Han stiller opp med et stort smil og besvarer spørsmål - i motgang og medgang.

BjørnOR og gutta klare for avreise til Praha.

 

BjørnOR var ikke vanskelig å be, sporty som han var, ble han med på vår andre utflukt til Praha. På Gardermoen var mange blikk rettet mot vår BjørnOR, og det ble stilt tause spørsmålstegn rundt vårt nye bandmedlem. Voksne mennesker reiser sjelden rundt med "bamse" på kofferttrallen - ikke med annet det er noen løse skruer med i bildet. Det er derfor viktig å tydeliggjøre følgende:

BjørnOR er ikke en bamse - han er en maskot. 

Reisen til Praha gikk smertefritt, og vel framme i Tsjekkia fant vi oss fort til rette. Det ble tid for mat, formiddagslur, og forberedelser til morgendagens arbeid med låtmaterialet. 

Sono Records - here we come

Det er tidlig lørdags morgen og klokken viser 04:36. Riksvei 3 ligger åpen foran oss når vi i dette øyeblikk kjører gjennom Østerdalens dype skoger. En og annen trailer møter oss på veien, men de er i fåtall, og det gir en følelse av å være de eneste menneskene våkne i denne delen av verden. På radioen spilles gamle sanger som minner om tider med rotløshet og søken etter egen stil og retning. Stemningen er god, til tross for beskjedne timer med søvn i forkant. Det ligger an til å bli en produktiv og sosial uke i studio.

Den reisende student returnerte til Stai i går kveld, etter en uke i Trondheim uten mann og barn. Aldri har en reise fra nord til sør føltes lengre, og aldri har køen ut fra Trondheim vært større. Det virket som en evighet, og følelsen av å være fanget i en urban trafikkfelle gjorde meg - om mulig - til en enda større tilhenger av distrikts-Norge.  

Når vi etter en time kunne konstatere at Trondheim var fortid og Stai fremtid, måtte jeg så inderlig på do. En Statoilstasjon i utkanten av byen ble redningen, og jeg løp inn på stasjonen i lykke over forløsningens time. Lykken ble dessverre kortvarig da jeg ble møtt med barrikader og informasjon om at mine avfallsstoffer var verdsatt til kroner 10. Når jeg noen minutter senere fikk betalt og entret "The forest of toilets", skjønte jeg fort at mine 10 kr skulle gå til å fremme estetiske toalettopplevelser. Et imponerende og svært frustrerende møte om jeg får si det selv. Hvis jeg har behov for å drite i skauen med musikk i surround, kan jeg like gjerne gjøre det i Trollskogen hjemme med headset på ørene - noe jeg definitivt ikke har planer om å iverksette. Prisen på avfallsstoffer er tydeligvis vurdert til å kunne ha innvirkning på bensinstasjonens gjester, og den rettferdiggjøres med 5 kr avslag i kassen ved kjøp av varer. Det gjorde definitivt min opplevelse av "The forest of toilets" bedre, og jeg konstaterer for meg selv at salgstriksene når nye høyder og blir stadig mer bedritne.

"Gøy med ukulele" korter ned veien over Kvikne.

 

Resten av kjøreturen hjem til Stai gikk som bilturer flest - "Never ending story...nanana nanana nanana". Dagens nyinvestering - "Gøy med ukulele" - holdt tankene mine okkupert over Kvikne, og all distraksjon er god distraksjon hvis tiden går fortere og veien blir kortere . Når jeg endelig kunne runde de siste svingene på østsideveien, kjente jeg hjertet hoppe av glede, og jeg fikk bekreftet at mitt hjem er hos min familie. Vesle Mia min brukte noen minutter på å finne ut om det var jeg eller mormor som var mamma, men når vi la oss for kvelden lå hun tett inntil meg og strøk meg over kinnet. Hun er mitt liv - som jeg vil leve til det fulle og hele. Takk til deg min datter for at du har gitt meg mitt liv.

DistriktsNorge kaller...

Det er fjerde og nest siste dag av første studiesamling. Dagene har gått fort, og det er kanskje ikke så underlig når man våkner 5:30 om morgenen, drar på skolen, og ikke kommer hjem før i sjutiden om kvelden. Jeg er glad dette ikke er min normale hverdag, og jeg tenker på dem som pendler til og fra jobb hver dag, kanskje gjennom et helt liv. For meg er det utenkelig å gå til en slik arbeids-/ studiesituasjon. Tanken på å "arbeide bort" vesle Mias barndomstid er like usannsynlig som at jeg skulle legge henne fra meg i rennesteinen - det ville vært et valg jeg ikke kunne stå inne for. Dette er selvfølgelig individuelt og for andre er kanskje dette en realitet - som de både aksepterer og kanskje synes er riktig for dem. Mennesker er forskjellige, og vår livsstil og våre prioriteringer likens.

Studiesamlingen har - frem til nå - oppfylt forventningene, og jeg gleder meg til å gripe fatt på det videre arbeidet hjemme. Det venter timer med lesing, kollokviemøter over Skype, og arbeid med oppgaver i ulike fag. Det blir en utfordring for meg å disponere tiden riktig, og de tre dagene i uken hvor vesla er i barnehagen, SKAL benyttes til studier - ikke hjemme, men på Gamle Koppang stasjon. Ukas siste to dager skal jeg bruke hjemme med Mia min - med stor glede.

Jeg hadde trodd at studiesamlingene ved NTNU ville legge til rette for at jeg skulle kunne tilbringe mer tid sammen med mamma og pappa når jeg først er hjemme. Dette har vist seg å være inkorrekt, da det blir lange dager med lite rom for familie og venner. Det ble - til tross for lange dager denne uken - tid til å besøke min gode venninne Klara, anledning til å sanke plommer og epler, samt mulighet til å lage plommesyltetøy med mamma. Det setter jeg stor pris på, og håper dette lar seg gjøre også ved de neste samlingene.

Mamma hadde brukt hele torsdagen på sylting av plommer...flinke mamman min.

 

Nå ser jeg med lengsel fram til i morgen, når jeg etter skolen skal kjøre direkte hjem til mine kjære i Østerdalen. Mamma blir med meg nedover og pappa kommer med toget til Stai - noen timer før oss. Min kjekke mann og nydelige datter skal få en bamsegod klem i morgen kveld.

Studentlivet har begynt og fortsetter...

Masterstudentenes presentasjon av seg selv og deres motivasjoner for å studere "Master i fag- og yrkesdidaktikk - studieretning estetiske fag

 

Første skoledag har gått inn i historiebøkene som forflyttningsmessig krevende, men innholdsmessig interessant. Det har seg slik at min urbane tilværelse har vært fraværende i livet enn så lenge, og når jeg nå i studentsammenheng må benytte meg frekvent av kollektivtransport, byr dette selvfølgelig på utfordringer.

I går begynte skoledagen kl. 10:15, og uten kjennskap til reiserute og mangel på tidsperspektiv, bestemte jeg meg for å ta toget i god tid. Reiste hjemmefra i sjutiden, tok toget videre til Trondheim, og ankom sentralbanestasjonen rundt halv ni. Det var her alle komplikasjonene begynte, og etter 2 bussjåfører - en lite hjelpsom og en veldig hjelpsom - kunne jeg endelig sette meg på en buss - tilsynelatende på riktig vei. Jeg gjorde et forsøk på å ha oversikt over holdeplassene, i henhold til bussruter, og det ble etter hvert klart at jeg var på ville veier. Den unge herremannen som førte bussen var så vennlig å opplyse meg om at Dragvoll var siste stopp på neste rute, men visstnok med samme buss nr. 5. Det hele endte med at jeg brukte 1,5 time på bussen, sølte saft på meg selv, og til slutt kom for sent til skolen. 

Når jeg endelig hadde Dragvoll foran meg, så studentframtiden fortsatt ikke særdeles lys ut for en stakkar. Universitetsområdet var noen hundre ganger større enn gode gamle Evenstad, og jeg måtte orientere meg fram i en heller uoversiktelig verden. Etter et høytsvevende besøk på Dragvoll gård, og en lang vandring i hovedbygget på søken etter auditorium D3, kom jeg til riktig destinasjon - en halvtime etter skjema. Halleluja for en øyeblikkelig følelse av fullstendig lykke.

Dagen gikk deretter smertefritt, og foruten sult gjennom en lang dag, skal den nye masterstudent være  tilfreds med første skoledag.

Den reisende student i farta...

Klokka er 19:30 og jeg har kommet over halveis på min ferd til Frosta. Reisen begynte 13:29 på Stai, etter å ha vinket farvel til verdens nydeligste datter. Det var med tårer i øynene at jeg reiste fra lille Mia min, og det varmet godt med en klem fra min kjekke mann i det toget ankom perrongen. Jeg er heldig som har en familie jeg kan returnere til når hjernen, etter denne kommende uken, er lastet med ny kunnskap. På den måten har jeg noe stort å se fram til, og for dem skal jeg gjøre mitt beste for å skape et godt fundament for livet vårt sammen. Det kan være tungt mens det står på, men med høy innsatsvilje og engasjement, vil det - og skal det - bære frukter. 

Reisen skulle i hovedsak være begrenset til tog og bil, men når vi ankom Trondheim S skulle det vise seg å være busstransport videre til Værnes. På Værnes skal jeg hente pappas bil på langtidsparkeringen, for deretter å kjøre siste etappe hjem til Frosta. Noe sier meg at det blir en glede å parkere kofferten i døra hjemme hos mamma. 

Siste dagen hjemme med mine kjære...

Lørdag og siste kveld hjemme med mine kjære, før toget tar meg til Trøndelag og en uke med masterstudier. Jeg gleder meg til å gripe fatt på studiene, og jeg har tro på at valget er riktig for fremtiden. Det gjør det likevel ikke enklere å være fraværende fra familien. Det var med tungt hjerte at jeg la vesle Mia min for kvelden, varmen fra hennes søvnige kjærtegn var etterlengtet, og de vil følge meg i dagene og nettene i uken som kommer. Heldigvis vet jeg at hun kommer til å ha det bra hjemme på Stai, sammen med pappa Adam og babinka Janka.

Uken har ført med seg en rekke uvanlige opplevelser, og jeg blir grå i håret av å tenke på de distre hendelsene. Onsdagens penetrering av Bjørns nye Octavia og gårsdagen med glemsel av veslas avtale med helsestasjonen. Jeg er fullt klar over at jeg er nært beslektet med gullfisken, men det kom som en overraskelse at jeg i tillegg er sterkt åndsfraværende og et gjenferd i omgivelsene rundt meg. Ukens uforklarelige hendelser fikk heldigvis en ende etter fredag, og i dag har jeg vært flink på hjemmebane - uten komplikasjoner. Vasket klær til den store gullmedaljen, ryddet i regninger og kjøpspapirer, skiftet sengeklær - og sist men ikke minst - vært på sopp- og bærtur i Trollskogen med Adam, Mia, Harley og svigermor.

Internett er en fantastisk oppfinnelse for personlig utvikling og selvrealisering. Hadde det ikke vært teknologiens uendelige muligheter, ville det verken blitt mat på torsdag eller bakverk på fredag. Ustyrt med I-pad og internett fant jeg oppskrifter på gulasj m/ kyllingkjøttdeig (www.matprat.no), chilli con carne (www.mine oppskrifter.no), og horn (www.matprat.no). Anbefaler gjerne oppskriftene videre til dere andre som eventuelt måtte ønske å imponere med hjemmelaget mat til familie, venner og beskjente.

Gulasj m/ kyllingkjøttdeig
(http://www.matprat.no/oppskrifter/kos/gulasj-med-kyllingkjottdeig)

Gulasj m/ kyllingkjøttdeig

Chilli con carne (Jamie Oliver)
(http://www.mineoppskrifter.no/chili-con-carne-jamie/)

Horn
(http://www.matprat.no/oppskrifter/kos/ost-og-skinkehorn)

Horn med og uten Jarlsbergost

En lite kostnadseffektiv morgen...

Dagen startet i lykke og glede over å bli vekt av et stort smil og en varm klem fra lille Mia min. Hun er verdens beste medisin mot morgengrette, og jeg er priviligert som får starte hver dag med hennes nydelig smil. Adam lider av høysnue og jeg bestemte meg for å la han sove til jeg skulle på kommunestyremøte. Midt under frokosten og i de siste minuttene før avreise til Koppang kom vår tidigere nabo på besøk, og med kaffen på koken lå det an til å bli en fin augustdag på Stai. Jeg var en smule forsinka til dagens møte, og løp ut til bilen to minutter før jeg skulle vært i Kultursalen på Storstua. 

Det fatale inntreffer...

Jeg setter bilen i revers og trår, ikke særdeles varsomt, på gassen. Det står i neste øyeblikk helt stille. Vi mennesker er vanedyr, og min vane er at det står to biler parkert i innkjørselen. Da jeg hadde den andre bilen foran meg, var regnestykket tilsynelatende enkelt, og jeg rygget for fulle mugger. Jeg kunne ikke fatte hvorfor jeg ikke kom verken bakover eller forover, men innså i samme øyeblikk som jeg åpnet bildøren at det stod en bil bak meg. Min første reaksjon var maktesløshet, da jeg så at både panser og front måtte byttes - på en helt ny bil - og i neste øyeblikk innså jeg at kroken på Hondaen hadde penetrert grillen og hang bom fast. Tårene begynte å trille og jeg løp inn for å informere om hendelsen. Heldigvis tok Bjørn det med knusende ro, og selv om jeg fortsatt var overveldet over min egen idioti, var det en godt å bli møtt med forståelse.

Det politiske gruppemøtet ble vasket bort i tårer, og jeg kom meg ikke til Koppang før kl. 10:00 - akkurat i startsskuddet for kommunestyremøtet. Møtet bragte med seg vedtak om egen legevaktsordning, innføring av eiendomsskatt på boliger og fritidshus, opprettholdelse av dagens organisering av kommuneskogen og synliggjøring av kommunens verdier i aksje porteføljen til Eidsiva Energi AS.

Tilbake på Stai falt himmelen ned i hodet på meg og jeg var glad både Adam og vesla var hjemme for å gi meg sin omtanke og kjærlighet. Jeg er uendelig takknemlig for å ha en familie som støtter meg og gir meg oppmuntring i gode og onde dager. Noen dager er mindre imøtekommende enn andre, men i balanse med sorgløse dager utgjør de livet som skal leves til det fulle. Den beste oppskrift på et sorgløst liv ligger gjemt i skog og mark, mellom åker og eng, himmel og jord. En tur i Trollskogen med Mia og Harley skal ikke undervurderes, og når tankene trenger påfyll er redningen heldigvis aldri langt unna. Jeg trenger ikke nevne at dagens hendelser førte meg til skogs, og at kvelden ble betydelig bedre enn morgenen.                      

Innholdsrik dag...

Dagen startet hektisk med forberedelse til dagens utflukt til Lillehammer med IMSA. Vi hadde avtalt avreise fra Imsroa kl. 9:00, og jeg som ikke er vant til stress på morgenen, måtte være effektiv og få vesla Mia min i barnehagen til halv ni. Det ble avreise et kvarter over tiden, men er godt fornøyd med innsatsen, og trøster meg med at det kunne vært verre. 

Turen over Birkebeineren gikk smertefritt og møtet med Statens Vegvesen bar frukter og svar på ubesvarte spørsmål for veien videre. Møtet ble feiret med italiensk mat på tyrkisk restaurant i Lillehammers gågate, før turen gikk tilbake til Stor-Elvdal. 

Hjemme på Stai ventet mine tre familieskatter på vår ankomst, og jeg kunne glede meg over å dele ettermiddagen med mine kjære før turen gikk til Koppang og informasjonsmøte om eiendomsskatt. I morgen faller dommen, hvorvidt politikerne innfører eiendomsskatt eller ei, og de berørte parter venter i spenning. Jeg har tatt min personlige avgjørelse, og kommer til å stå for den på kommunestyremøtet i morgen. 

Etter politikk kommer musikk, og på kveldens øving ble en ny låt født. Dette er siste øving hvor hele bandet er samlet, før turen går til studio. Spenningen og forveningene ligger i lufta, og sannhetens time er nært forestående.

Ny uke gir nye muligheter...

Disse helgene må ha utrolig lange bein, for noe som løper fortere skal man lete lenge etter. Vi har vært priviligert og opplevd noen rolige helger denne måneden. Det skal visstnok gjøre godt for kropp og sjel, og det kan kanskje være like greit å lade opp til ukene som ligger foran oss.

Neste uke reiser jeg fra lille Mia min, og blir masterstudent på NTNU i Trondheim. Det skal bli tøft å være borte fra min skjønne familie i en uke, men samtidig er det en glede å se fram til noe nytt og spennende. Har lenge vurdert å ta en master, og det virker som tiden er inne nå som vesla ennå er liten og ingen jobb knytter meg fast til en permanent lønningsliste. Sannsynligvis blir det noen tøffe tak, men motivasjon og engasjement bryter barrierer over hele verden - også på Stai. Uken etter reiser Vimarida til Praha for en uke med musikk og moro i studio. Det betyr hele 2 uker fra min nydelige datter, som jeg elsker over alt på jord. Jeg får holde fast ved at hun vil ha det bra, og samtidig får tilbringe kvalitetstid med sine besteforeldre. Jeg regner med gjensynsgleden blir stor - en klem vil nok være etterlengtet.

Fleecesmekke i samarbeid med miss Singer.

På den kreative fronten har jeg de siste to dagen tatt opp kontakten med miss Singer, en symaskin som jeg sakte men sikkert etablerer et vennskap til. Vi har det alltid fint sammen, men når hun gjør jobben så godt at jeg ikke kan rette opp mine menneskelige feil, ja da havner hun tilbake i skapet. I dag var jeg svært så fornøyd med samarbeidet oss i mellom, og jeg var takknemlig for å ha inngått avtale om at hun kunne sy på de heklede kantene på barnekjolene mine. Lykken varte helt til jeg festet armkantene feil, og hun sydde dem så godt fast at jeg ikke fikk rettet opp feilslaget. Det endte med at jeg tok en avgjøelse om å klargjøre alle kjolene før jeg ved en senere anledning skal ta miss Singer fram i lyset. Det eneste problemet er egentlig at jeg blir så ivrig etter å se et resultat, og kombinert med tom mage og tretthetssyndrom, er det dømt til å mislykkes. Min eneste tanke nå er hvordan jeg i alle dager skal kunne redde kjolen fra å havne i søppelbøtta. Tror kanskje løsningen blir å lage et skjørt som om noen år kan bli en kjole kombinert med en strikket eller heklet overdel.

Fleecekjole i samarbeid med miss Singer.

I morgen venter et møte med Statens Vegvesen på Lillehammer, hvor IMSA skal få kartlagt et videre samarbeid om Dynamiske elgskilter. Et spennende prosjekt som på sikt kan redusere elgpåkjørsler. Kvelden byr på politikk i form av informasjon om eiendomsskatt til Kommunestyremøte på onsdag, og i tillegg er det bandøving. Det skal med andre ord bli spennende å se hvor mye en liten kropp kan få med seg på en dag.

Endelig blåbærsaft i hus...

Det er godt å kjenne at sommeren ikke har forlatt oss for godt dette året, og i slike anledninger må dagene nytes ute blant blomster og bier. Lille Mia er på bedringens vei, og etter en aktiv dag har hun nå sovet siden klokken 20:30. Det var etterlengtet å få tilbake kvelden for seg selv og de små gjøremål.

Spindelvev i gresset på vei til Trollskogen

I dag fikk jeg mulighet til å dra tilbake til Trollskogen for å redde mine små blå. Jeg og Harley reiste til skogs med bøtter og spann, etter tre-fire timer kom vesla og Adam, og vi kunne skryte til pappa og lille Mia om nye 4 liter blåbær til safting.

Verdens beste Harley på blåbærlyngen i Trollskogen

 

Dagen har i sin helhet vært avslappende, og i tillegg til bærplukking rommet handletur, grilling og safting. Nå har jeg saftet så mye bær denne måneden, at det mer eller mindre er blitt bevist at 4 kg bær gir 4 liter konsentrert saft.

Tøft å spille i 1. divisjon både dag og natt...

Hvis Svartedauden skulle komme til Norge ville vi overlevd epedemien på Stai, men det var før vesla begynte i barnehagen. Nå etter første uken i barnehagen har vi fått ei forkjøla lita Mia med rennende nese og lett hoste. Å møte natten med tett nese og smokk krever tålmodighet, ikke bare for vesla, men også for mamma. Vi hadde snufsebase nede i stua, hvor vi sov i intervaller på knappe 45 min. Klokka 06:30 kom morgenen med tunge øyne og utsikter for en distre dag.

Til tross for nattens aktivitetsnivå og mangel på sammenhengende søvn, ble det noe av denne dagen også. Jeg var i godt humør etter gårsdagens jobbintervju, hvor jeg ble overrasket over hvor hyggelig det kan være på et jobbinterju - med riktige mennesker på riktig plass - de som møter deg med senkede skuldre og et smil. Hvorvidt et jobbtilbud vil dale ned fra himmelen gjenstår å se - det ville vært kjekt og spennende - men per nå er jeg bare takknemlig over å vite at hjemmekoselige jobbintervju eksisterer.

I dag kom bankens papirer med lovnader om høyere lån og nytt hus. Nå får Lars tak over hodet, bandet kan øve på eget lokale, og innlosjering er mulig ved store familieinnrykk. Det er verdt en liten investering, og til syvende og sist, vi verner om vårt beskjedne nabolag.

JOBBINTERVJU...

Jeg hadde lovet vesla å plukke mer blåbær, og løfter er til for å holdes. I går hadde hun sin 2. dag i barnehagen, og da hun skulle sove på formiddagen, reiste jeg hjem til Harley og et uforpliktende møte med mine søte blå i Trollskogen. Det var hele tiden en mulighet for at telefonen skulle ringe og kalle meg tilbake til barnehagen, men tiden gikk og blåbærene trillet ned i bøtta - en etter en.

Plutselig ringte telefonen og jeg var klar til å gripe bøtta i firsprang ned skogsbilen, men da jeg fikk kontakt med andre enden skulle det vise seg å være noe helt annet - et tilbud om jobbintervju. Jeg må innrømme at jeg hadde fraskrevet meg denne muligheten, da måneden snart var omme og kanditatene til stillingen svært så erfarne og kunnskapsrike. Jeg har - til tross for innkallelse til intervju - en intuisjon om at stillingen allerede er besatt, uformelt innad i organisasjonen. Planen min for morgendagen blir derfor å stille med åpent sinn og godt humør, med mine mentorordtak "alt ordner seg for snille jenter" og "det skjer det som skal skje". Det viktigste er ikke å vinne, men å delta, og sånn er det med den saken.

Dagens middagstips (inn i ovnen):

Kylling for folk i farta - toppet med parmesan

 

Parmesangratinert kyllingfilet m/ soyasaus, provancekrydder, hvitløkspepper, salt og paprikakrydder.

Freses på høy varme på begge sider med melange i stekepanne.

Tilbehør: kokt ris, honningstekt (1ss honning) paprika og løk

 

Inn i ovnen:

Legg brunet kyllingfilet på honningstekt paprika og løk.

Del 2 stk tomater og legg ved siden.

Topp det hele med revet parmesan etter egen vilje.

Stek på 180 grader til filetene er gjennomstekt.

 

Kylling for folk i farta - toppet med parmesan.

Veslas første dag i barnehage og Stais første parmesantwist...

 

I dag begynte vesle Mia min i barnehagen, og på første dagen var både mamma og pappa med. Den første uka er merket "tilvenning", og det betyr at også mammaer og pappaer får gå i barnehagen. Vi som bor i ødemarken på Stai er vant til at verden rommer fem mennesker og en hund, så det kan nok hende det blir et sosialt sjokk å omgås andre barn til både hverdags og fest. Mia er som kjent både liten og søt, noe som gjør henne til et yndet mål for større barnehagebarn. I dag falt hun hylende overende i et forsøk på å bli løftet opp av en stor jente - på 2 år. Det er nok bare å tørke tårene først som sist, sannsynligheten for at det kommer flere løft er markant.

Etter et par timer med sosialisering i barnehagen, reiste vi hjem til Stai hvor vi utstyrte oss med vogn, bærbøtter og Harley. Turen gikk til naboen, hvor vi trillet en sti rundt huset, før vesla sovnet og jeg kunne strippe bærbusker i fred og ro. Solbærbuskene ble helt og holdent ribbet for bær, mens ripsbærbuskene fikk beholde et par av sine røde ranker. Totalt gikk det med 4 kg bær, som i kveld har godgjort seg i dampsaftkokeren og nå er blitt omdannet til 4 flasker saft.

SOLBÆR-OG RIPSBÆRSAFT

m/ dampsaftkoker

 

2,5 kg solbær

1,5 kg rips

1,4 kg sukker (350 g per kg bær)

 

Fyll dampsaftkokeren lagvis med sukker og bær.

La vannet koke og bærene dampe til det ikke kommer mer saft i beholderen (ca. 2 timer)

Rengjør og steriliser flasker på 100-150 grader i stekeovnen (minimum 10 min.)

Damp korker (10 min under lokk.)

Tapp på flasker etterhvert som det fylles med saft i dampsaftkokeren (kork umiddelbart)

Solbærsaft og parmesantwist til kvelds.

I ettermiddag gikk turen til Trollskogen, hvor Harley var i ekstase over å få løpe fritt omkring. Harley diskriminerer, i likhet med Staibollene fra forrige uke, verken hvite eller svarte, da han foretrekker å være 50 % hvit og 50 % svart. Adam var i soppmodus, og han var ganske søt der han løp mellom grantrærne som en ulv på tokt etter et saftig bytte. Den som leter den finner, og med dagens kartlegging vil morgendagen kunne bringe skogssopp til Adams lille familie. Jeg og vesla konstaterte at det fortsatt er en hel skog med blåbær, og at det muligens blir et ekstraordinært møte med våre blå venner i Trollskogen en gang i løpet av denne uka.

Harley svevende himmelhøyt i Trollskogen.

Kvelden gikk med til safting av dagens bærstripp, og til baking av nydelige parmesantwist. Parmesantwist er salt hjemmelaget snacks - opprinnelig et alternativ til søte julekaker - men kan godt bakes hele året etter min salte smak og oppriktige mening. Smaker rimelig fortreffelig.

Nei til bollediskriminering...

Trøtt og sliten møtte jeg en ny dag på Staifjellet, etter nattens ablebøyer fra lille Mia. Jeg hadde det klart for meg at denne dagen skulle tilbringes hjemme bak lukkede dører. Det var ikke dermed sagt at jeg skulle ligge med bena til værs og være uvirksom - bare sørge for å unngå å utsette mine sosiale antenner for lynnedslag.

Dagens brødmix alla Stai.

 

Dagen begynte med et ublidt møte med muglet brød til frokost, noe som gav utslag i brødbaking. Bruker vanligvis Møllerens 1-2-3 brødblandinger av korn og solsikke, men hadde i dag bare kornblanding tilgjengelig i hjemmet. Det endte derfor opp med følgende egenkomponerte brødmix:

12 dl lunket vann

1 pk gjær (løses opp i vann)

1 pk Møllerens kornblanding

1 dl sammalt spelt grov

2 dl sammalt hvete grov

ca. 3-5 dl siktet hvetemel (til deigen ble fast og fin)

 

Stekes nederst i ovnen i 1 time på 180 grader

 

Vesle Mia var dagens prøvekanin, og hun godkjente mammas nye brød ved å spise en hel skive til lunsj. Tar det som et sikkert tegn på at brødet smakte fortreffelig.

Nei til bollediskrimiering.

 

Når jeg likevel var i gang med bakingen, falt det seg 100 % naturlig å bake både pizza og boller. Hva angår bollebakingen, er det med stolthet at jeg representerer flerkulturelle boller, da jeg endte opp med et likt antall hvite og brune boller.

 



Hjemmelaget pizza med chorisopølse, champinjong, mais og grønne oliven. 

 

Hos oss er det ikke Grandiosa som leverer lørdagspizza, siden vår hjemmelagede pizza grisebanker frossenpizza ned i støvlene. Ingenting slår den knasende pizzabunnen med egenkomponert pizzafyll, grillet chorisopølse, champinjong, mais, grønne oliven og topping. Nam, nam...tennene løper i vann. Fyllet varierer etter dagsform og matlager, men erfaringsmessig kan det meste kastes på en pizzadeig. I tillegg til chorisopølse er tunfisk, kjøttdeig, parmaskinke og rester etter grillmat sikre vinnere her på Stai.

 

Lars spiller inn bass og Adam er i syvende himmel...for en investering.

 

Adam var svært ivrig etter å hente posten i dag, og han nærmest løp ut døren da postmannen med det hvite skjegget kom på døren med pakke. Han erklærte sin entusiasme for å ligge i håpet om at vår nye babycall var ankommet. Jeg ante fort ugler i mosen da en ny musikkduppedings opptok tiden hans resten av dagen. Han har virkelig ikke skjønt at vi har vært gift i over 2 år = I KNOW YOU TOO WELL HONEY. Til tross for hans duppedingsgalskap, skal jeg si meg enig i at denne var verdt pengene. Vi hadde en kreativ kveld med Lars, og det endte opp med et nytt låtforslag. "Sail Away".

Lang dag i Tigerstaden...

Det gjelder å forberede seg til studioinnspilling, og da må man oppsøke folk med kunnskap på fagfeltet. I går gikk turen til Tigerstaden,  for et møte med Bjørn fra musikkbransjen. Vi er takknemlige for å ha fått nyttige innspill på de aktuelle låtene til den kommende skiva. Det er utrolig kjekt å få råd og kommentarer fra folk som lever i og av bransjen. Nå har vi tatt notatene med oss hjem og skal prøve ut eventuelle endrings- og tilleggsforslag før vi går i studio og utarbeider et endelig resultat.

Når vi først var på tur til hovedstaden ble det i tillegg et besøk på urban kafé, IKEA rundt på 10 min og Mc Donalds "spis som en gris - før det kommer rett ut som en fis". Bønder i storbyen hadde det kjekt på bytur, men det var etterlengtet å komme tilbake til Harley, Trollskogen og Staibekkens sus og dus. Ikke sant, Adam, Lars og Lille Mia min? Lille Mia var eksemplarisk - som alltid- og etter mange nye inntrykk var det forståelig nok at vi fikk underholdning fram til klokka halv tre i natt. 

Saften og syltingens estetikk...

I dag våknet jeg med slitasje i kropp og sjel, etter lange dager med lite søvn og hardkjør fra morgen til kveld. Det tar virkelig på å være bærdronning på Stai, men følelsen av å være i rute med vinterens matauk gjør all slitasje til god slitasje. Jeg vurderte hvorvidt jeg skulle møte med mine blåbærvenner i trollskogen, men ble i samråd med lille Mia og Harley, enig om at dagen i dag fikk være rekonvalisensdag. Det betyr absolutt ikke at vi lå på latsiden.

Ripsgele, moltesyltetøy og blåbærsyltetøy merket med "Regnbueskatten".

 

Det var på høy tid at estetikken satte sitt særpreg på bærproduksjonen, da kjøkkenbenken var fulladet med syltetøyglass og saftflasker uten tegn til innhold. I formiddagens kjølige høstnærvær ble glass og flasker merket med navn under "Regnbueskattens" varemerke. Jeg var godt fornøyd med dagens gjøremål, og nå kan jeg smile til mine hjemmelagede etiketter hver gang jeg skal nyte sommerens gode smaker.

Rips-/bringebærsaft og solbærsaft merket med "Regnbueskatten".

 

Min lille solstråle sov fortsatt da jeg var i havn med etikettene og det ble derfor anledning til å oppdatere kortsiden som nå inneholder alt fra gratulasjonskort til vennskapskort og julekort. Må si meg fornøyd med dagens bloggoppdatering og ser virkelig fram til videre utforming av produktsidene.

På musikkfronten nærmer det seg studioinnspilling, og om 3 uker går ferden til Praha og Vimaridas neste studioeventyr. Vår slovakiske produsent, som for tiden arbeider med bandets låtmateriale, etterspurte i går innspilling av vår siste låt "Saint July". Adam tok saken på strak arm og annonserte at jeg måtte rense strupen og legge på sang i kveld. Som sagt - så gjort! Jeg varmet opp med tull og bånsull i dusjen, mens pappa la veslemor for kvelden, før jeg deretter tok en økt foran mikrofonen.

My friendly Saint July

You give me wings so I can fly

Over hard winter nights

You aaarreee...

My friendly Saint July

You are my salvation

My friend in time

 

Det er spennende hvordan bandet utvikler seg og stadig går framover i en beintøff bransje. Hvorvidt vi når toppen kan være det samme, men jammen hadde det vært kjekt å lage en god plate. Det merkelige er... Jeg tror vi klarer akkurat det - vi skal lage en KNALL plate. Ikke minst skal vi ha det grisegøy mens vi jobber hardt under Martins produsenthender og Pavels lydtekniske ører. BIG MAMA - HERE WE COME!

 

Bringebær og rips går hånd i hånd...

Fram til november har Adam pappapermisjon på onsdager og fredager, og vi har derfor hatt familiedag på Stai i dag. Det er alltid like koselig når alle kan være sammen en hel dag, og det fine er at vi alltid får gjort unna så mye som ellers blir oversett eller kostet under teppet. I dag startet jeg morgenen med støvtørking på stua, samtidig som lille Mia dykket dypt ned i potetgullskåla fra gårsdagens kveldskos. Hun er en røver på potetsnacks og pølse - tror muligens det er snakk om klare favoritter. Adam tok ansvar for våre baderomskaniner - som forøvrig formerer seg raskt på varme baderomsfliser. Han tok i tillegg et krafttak for å få støvsuget potetgull, saltstenger og labradorhår ut fra vår pent lite barne- og hundevennlige sofa fra Skeidar. Vi kan med andre ord være stolte av dagens hussysler, som ikke var overveldende, men langt på vei tilstrekkelig. Smaken av varm lunsj - Kremet kantarellsuppe m/ stekt championjong og bacon - gjorde susen for stor og liten da gjøremålene var unnagjort. Det er en enkel og god formiddagsrett/middagsrett for den travle småbarnsfamilien som har armene fulle av prinser og prinsesser. Akkompagnert av hvitløksbaguetter blir måltidet komplett og smakfullt - anbefales på det sterkeste.

Dagens lunsj for travle småbarnsfamilier.

 

Høsten kommer sigende med kalde vinder, men smaken av sommer returnerte i dagens varme solstråler. Dagen ble i overvekt tilbragt ute i Guds frie natur, først i møte med rips- og bringebærbusker, deretter på familietur i trollskogen, og tilslutt i lystig grillag med vår nye nabo Lars.

 Det har vært en toppers dag med fullt tempo, og det er med god samvittighet at jeg nå kan slenge bena på sofaen etter byssanlull med prinsesse Propell, safting av 6 flasker rips- og bringebærsaft og 8 glass ripsgele. Kan man rekke mer?

Oppskrift på dagens rips- og bringebærsaft med dampsaftkoker

 

Små barnehender prøvesmaker naboens bringebær før safting.

 

2,8 kg ripsbær

1,2 kg bringebær

1,4 kg sukker

 

Rips og bringebær legges lagvis med sukker i saftkokeren.

Flakser rengjøres og steriliseres i ovnen på mellom 100-150 grader i 10 min.

Saften tappes rett på varme flasker og korkes umiddelbart.

(Korkene dampes i ca. 10 min under lokk)

Blåbær så langt øyet kan se...

Bæreventyret fortsetter - fra solbærbusker til blåbærlyng.
Det var et trist og kaldt vær som møtte meg på morgenkvisten, men smaken av nysyltet blåbær på Sælbu blå fristet meg til skogs - hvor bærene ennå står deilige og blå. Det var ingen vei utenom - bærabstinensen tok meg på senga og la slagplan for formiddagen. Det bar til skogs med lille Mia, Harley og blåbærjunkien.

Gjensynsgleden over å se de smilende bærene var stor, og jeg var godt fornøyd med dagens fortjeneste. Lille Mia sov seg gjennom 2 kg håndplukket blåbær, og jeg kunne med stivfrosne fingre erklære at veslemor sover best når mamma fryser fingrene av seg i nordavind.

Ettermiddagen gikk med til stripping av 2 liter rips og sylting av dagens blåbærfangst. Nå tror jeg kanskje blåbær får være blåbær - iallfall hva angår syltetøy og nedfrysing av hele bær. Skulle gjerne hatt noen kg ekstra til safting, men tid er tid og man kan ikke få i pose og sekk av alle sorter.

I dag er det 13. august, og på denne dagen for 2 år siden giftet jeg og Adam oss på Oravsky Hrad i Slovakia. Et eventyrbryllup varer for evig og jeg er fortsatt gift med min fantastiske mann. Takk til min kjære for en nydelig rød rose og omtenksomme ord på dagen vår.

Tirsdagskveld er bandkveld, og dagens øving var kjærkommen, men ikke fullkommen. Ikke alle øvinger bærer frukter, men alt i alt er vi en produktiv og kreativ gjeng som skaper "søt" musikk i Østerdalens dype skoger. I september går turen til Sono Records i Praha, hvor vi skal spille inn vår første CD, etter 2 demoer og 1 EP i løpet av de siste fem årene. Alle musikerhjerter gleder seg og det viktigste er at vi er så inderlig glad i hverandre.

VIMARIDA skaper "søt" musikk i Østerdalens dype skoger.

Solbærbuskene står nakne...

I dag ble solbærbuskene strippet fra topp til bunn, og bare bladene stod tilbake og stirret da jeg storfornøyd så de saftige bærene ligge trygt forvart i bøtta. Hele 4 liter solbær fikk jeg fra årets sesong, og det vel vitende om at naboens busker fortsatt skriker om videreforedling et steinkast unna. Jeg var effektiv og fikk strippet våre to busker mens lille Mia sov sin forutsigbare skjønnhetssøvn på formiddagen. Det var som om solbærbuskene, været og vesle Mia spilte på lag under dagens bærsanking - akkurat i det jeg strippet de siste rankene kom regndråper fra himmelen og barneprat fra vogna. Snakk om fantastisk timing!

På ettermiddagen gikk turen til Rena for innkjøp av sprit til moltelikør. Her på Koppang er polet stengt både mandag og tirsdag, og det kunne ført til en fordervelse av "myrgullet" dersom vi hadde ventet til onsdag. Det er viktig å bevare det som bevares kan - og molter er ikke hverdagskost her i huset. Det var med stor innlevelse og entusiasme at vi plukket vår første kg onsdag i forrige uke, og jeg tror sannlig gleden var like stor for både meg og min kjære mann - en såkalt ekteskapelig moltegnist. Det liker vi - gnister i hverdagen.

Nå er kvelden kommet og min lille skatt sover søtt i sin seng med smukken i munn. Tiden er inne for safting av bær og blogging om vind og vær.

Tilbake i bloggernes verden...

Det er rart hvordan tiden flyr når man får en liten datter i hus...

Nå er det derimot på tide å finne igjen den kreative virksomheten og bloggingen. 
Strikking og hekling har fulgt meg på livets landevei og gir liv til pustepausene i en ellers hektisk hverdag. Det er blitt mindre tid til egne hobbyer med småfolk i huset, men jeg kan med glede annonsere at det fortsatt finnes smutthull i døgnets 24 timer. Heldigvis kan kvelder romme mer enn husarbeid, og bilkjøring fylles med prosjekter samtidig som man forflytter seg fra A til B.

Det blir en oppdatering av produktsidene når jeg får laget en oversikt over hva som befinner seg i husets lille kreative lager. Oppdateringen startet i dag med en ny oversikt over håndlagte kort, og flere vil komme etter hvert som høsten trer innover landet.

Et av gratulasjonskortene som er å finne på den oppdaterte kortsiden.

 

Sommeren er en kjærkommen kilde til inspirasjon og produksjon. Solen varmer kalde vinterhjerter og sinnet blir lystigere med lengre dager og lysere kvelder. Det har vært en fantastisk norsk sommer så langt, og jeg kan ikke minnes tider hvor naturen har fristet med så fine, runde og store bær. Den siste uken har derfor gått med til sanking, røring og sylting av 7 liter blåbær, 2 kg bringebær og 4 kg molter. Det er en lykke å få tilbringe tid i naturen, og bærsanking er for meg en av livets små gleder. Det er ikke alltid like lett å kombinere bærplukking med utålmodige barneben, men utstyrt med bil og barnevogn lar det meste seg gjøre innenfor små tidsrom. Den kommende uken står solbærbusker og ripsbærbusker klare til sanking og safting.