DistriktsNorge kaller...

Det er fjerde og nest siste dag av første studiesamling. Dagene har gått fort, og det er kanskje ikke så underlig når man våkner 5:30 om morgenen, drar på skolen, og ikke kommer hjem før i sjutiden om kvelden. Jeg er glad dette ikke er min normale hverdag, og jeg tenker på dem som pendler til og fra jobb hver dag, kanskje gjennom et helt liv. For meg er det utenkelig å gå til en slik arbeids-/ studiesituasjon. Tanken på å "arbeide bort" vesle Mias barndomstid er like usannsynlig som at jeg skulle legge henne fra meg i rennesteinen - det ville vært et valg jeg ikke kunne stå inne for. Dette er selvfølgelig individuelt og for andre er kanskje dette en realitet - som de både aksepterer og kanskje synes er riktig for dem. Mennesker er forskjellige, og vår livsstil og våre prioriteringer likens.

Studiesamlingen har - frem til nå - oppfylt forventningene, og jeg gleder meg til å gripe fatt på det videre arbeidet hjemme. Det venter timer med lesing, kollokviemøter over Skype, og arbeid med oppgaver i ulike fag. Det blir en utfordring for meg å disponere tiden riktig, og de tre dagene i uken hvor vesla er i barnehagen, SKAL benyttes til studier - ikke hjemme, men på Gamle Koppang stasjon. Ukas siste to dager skal jeg bruke hjemme med Mia min - med stor glede.

Jeg hadde trodd at studiesamlingene ved NTNU ville legge til rette for at jeg skulle kunne tilbringe mer tid sammen med mamma og pappa når jeg først er hjemme. Dette har vist seg å være inkorrekt, da det blir lange dager med lite rom for familie og venner. Det ble - til tross for lange dager denne uken - tid til å besøke min gode venninne Klara, anledning til å sanke plommer og epler, samt mulighet til å lage plommesyltetøy med mamma. Det setter jeg stor pris på, og håper dette lar seg gjøre også ved de neste samlingene.

Mamma hadde brukt hele torsdagen på sylting av plommer...flinke mamman min.

 

Nå ser jeg med lengsel fram til i morgen, når jeg etter skolen skal kjøre direkte hjem til mine kjære i Østerdalen. Mamma blir med meg nedover og pappa kommer med toget til Stai - noen timer før oss. Min kjekke mann og nydelige datter skal få en bamsegod klem i morgen kveld.