Studentlivet har begynt og fortsetter...

Masterstudentenes presentasjon av seg selv og deres motivasjoner for å studere "Master i fag- og yrkesdidaktikk - studieretning estetiske fag

 

Første skoledag har gått inn i historiebøkene som forflyttningsmessig krevende, men innholdsmessig interessant. Det har seg slik at min urbane tilværelse har vært fraværende i livet enn så lenge, og når jeg nå i studentsammenheng må benytte meg frekvent av kollektivtransport, byr dette selvfølgelig på utfordringer.

I går begynte skoledagen kl. 10:15, og uten kjennskap til reiserute og mangel på tidsperspektiv, bestemte jeg meg for å ta toget i god tid. Reiste hjemmefra i sjutiden, tok toget videre til Trondheim, og ankom sentralbanestasjonen rundt halv ni. Det var her alle komplikasjonene begynte, og etter 2 bussjåfører - en lite hjelpsom og en veldig hjelpsom - kunne jeg endelig sette meg på en buss - tilsynelatende på riktig vei. Jeg gjorde et forsøk på å ha oversikt over holdeplassene, i henhold til bussruter, og det ble etter hvert klart at jeg var på ville veier. Den unge herremannen som førte bussen var så vennlig å opplyse meg om at Dragvoll var siste stopp på neste rute, men visstnok med samme buss nr. 5. Det hele endte med at jeg brukte 1,5 time på bussen, sølte saft på meg selv, og til slutt kom for sent til skolen. 

Når jeg endelig hadde Dragvoll foran meg, så studentframtiden fortsatt ikke særdeles lys ut for en stakkar. Universitetsområdet var noen hundre ganger større enn gode gamle Evenstad, og jeg måtte orientere meg fram i en heller uoversiktelig verden. Etter et høytsvevende besøk på Dragvoll gård, og en lang vandring i hovedbygget på søken etter auditorium D3, kom jeg til riktig destinasjon - en halvtime etter skjema. Halleluja for en øyeblikkelig følelse av fullstendig lykke.

Dagen gikk deretter smertefritt, og foruten sult gjennom en lang dag, skal den nye masterstudent være  tilfreds med første skoledag.