Den reisende student i farta...

Klokka er 19:30 og jeg har kommet over halveis på min ferd til Frosta. Reisen begynte 13:29 på Stai, etter å ha vinket farvel til verdens nydeligste datter. Det var med tårer i øynene at jeg reiste fra lille Mia min, og det varmet godt med en klem fra min kjekke mann i det toget ankom perrongen. Jeg er heldig som har en familie jeg kan returnere til når hjernen, etter denne kommende uken, er lastet med ny kunnskap. På den måten har jeg noe stort å se fram til, og for dem skal jeg gjøre mitt beste for å skape et godt fundament for livet vårt sammen. Det kan være tungt mens det står på, men med høy innsatsvilje og engasjement, vil det - og skal det - bære frukter. 

Reisen skulle i hovedsak være begrenset til tog og bil, men når vi ankom Trondheim S skulle det vise seg å være busstransport videre til Værnes. På Værnes skal jeg hente pappas bil på langtidsparkeringen, for deretter å kjøre siste etappe hjem til Frosta. Noe sier meg at det blir en glede å parkere kofferten i døra hjemme hos mamma.