Blåbær så langt øyet kan se...

Bæreventyret fortsetter - fra solbærbusker til blåbærlyng.
Det var et trist og kaldt vær som møtte meg på morgenkvisten, men smaken av nysyltet blåbær på Sælbu blå fristet meg til skogs - hvor bærene ennå står deilige og blå. Det var ingen vei utenom - bærabstinensen tok meg på senga og la slagplan for formiddagen. Det bar til skogs med lille Mia, Harley og blåbærjunkien.

Gjensynsgleden over å se de smilende bærene var stor, og jeg var godt fornøyd med dagens fortjeneste. Lille Mia sov seg gjennom 2 kg håndplukket blåbær, og jeg kunne med stivfrosne fingre erklære at veslemor sover best når mamma fryser fingrene av seg i nordavind.

Ettermiddagen gikk med til stripping av 2 liter rips og sylting av dagens blåbærfangst. Nå tror jeg kanskje blåbær får være blåbær - iallfall hva angår syltetøy og nedfrysing av hele bær. Skulle gjerne hatt noen kg ekstra til safting, men tid er tid og man kan ikke få i pose og sekk av alle sorter.

I dag er det 13. august, og på denne dagen for 2 år siden giftet jeg og Adam oss på Oravsky Hrad i Slovakia. Et eventyrbryllup varer for evig og jeg er fortsatt gift med min fantastiske mann. Takk til min kjære for en nydelig rød rose og omtenksomme ord på dagen vår.

Tirsdagskveld er bandkveld, og dagens øving var kjærkommen, men ikke fullkommen. Ikke alle øvinger bærer frukter, men alt i alt er vi en produktiv og kreativ gjeng som skaper "søt" musikk i Østerdalens dype skoger. I september går turen til Sono Records i Praha, hvor vi skal spille inn vår første CD, etter 2 demoer og 1 EP i løpet av de siste fem årene. Alle musikerhjerter gleder seg og det viktigste er at vi er så inderlig glad i hverandre.

VIMARIDA skaper "søt" musikk i Østerdalens dype skoger.