Saften og syltingens estetikk...

I dag våknet jeg med slitasje i kropp og sjel, etter lange dager med lite søvn og hardkjør fra morgen til kveld. Det tar virkelig på å være bærdronning på Stai, men følelsen av å være i rute med vinterens matauk gjør all slitasje til god slitasje. Jeg vurderte hvorvidt jeg skulle møte med mine blåbærvenner i trollskogen, men ble i samråd med lille Mia og Harley, enig om at dagen i dag fikk være rekonvalisensdag. Det betyr absolutt ikke at vi lå på latsiden.

Ripsgele, moltesyltetøy og blåbærsyltetøy merket med "Regnbueskatten".

 

Det var på høy tid at estetikken satte sitt særpreg på bærproduksjonen, da kjøkkenbenken var fulladet med syltetøyglass og saftflasker uten tegn til innhold. I formiddagens kjølige høstnærvær ble glass og flasker merket med navn under "Regnbueskattens" varemerke. Jeg var godt fornøyd med dagens gjøremål, og nå kan jeg smile til mine hjemmelagede etiketter hver gang jeg skal nyte sommerens gode smaker.

Rips-/bringebærsaft og solbærsaft merket med "Regnbueskatten".

 

Min lille solstråle sov fortsatt da jeg var i havn med etikettene og det ble derfor anledning til å oppdatere kortsiden som nå inneholder alt fra gratulasjonskort til vennskapskort og julekort. Må si meg fornøyd med dagens bloggoppdatering og ser virkelig fram til videre utforming av produktsidene.

På musikkfronten nærmer det seg studioinnspilling, og om 3 uker går ferden til Praha og Vimaridas neste studioeventyr. Vår slovakiske produsent, som for tiden arbeider med bandets låtmateriale, etterspurte i går innspilling av vår siste låt "Saint July". Adam tok saken på strak arm og annonserte at jeg måtte rense strupen og legge på sang i kveld. Som sagt - så gjort! Jeg varmet opp med tull og bånsull i dusjen, mens pappa la veslemor for kvelden, før jeg deretter tok en økt foran mikrofonen.

My friendly Saint July

You give me wings so I can fly

Over hard winter nights

You aaarreee...

My friendly Saint July

You are my salvation

My friend in time

 

Det er spennende hvordan bandet utvikler seg og stadig går framover i en beintøff bransje. Hvorvidt vi når toppen kan være det samme, men jammen hadde det vært kjekt å lage en god plate. Det merkelige er... Jeg tror vi klarer akkurat det - vi skal lage en KNALL plate. Ikke minst skal vi ha det grisegøy mens vi jobber hardt under Martins produsenthender og Pavels lydtekniske ører. BIG MAMA - HERE WE COME!