En lite kostnadseffektiv morgen...

Dagen startet i lykke og glede over å bli vekt av et stort smil og en varm klem fra lille Mia min. Hun er verdens beste medisin mot morgengrette, og jeg er priviligert som får starte hver dag med hennes nydelig smil. Adam lider av høysnue og jeg bestemte meg for å la han sove til jeg skulle på kommunestyremøte. Midt under frokosten og i de siste minuttene før avreise til Koppang kom vår tidigere nabo på besøk, og med kaffen på koken lå det an til å bli en fin augustdag på Stai. Jeg var en smule forsinka til dagens møte, og løp ut til bilen to minutter før jeg skulle vært i Kultursalen på Storstua. 

Det fatale inntreffer...

Jeg setter bilen i revers og trår, ikke særdeles varsomt, på gassen. Det står i neste øyeblikk helt stille. Vi mennesker er vanedyr, og min vane er at det står to biler parkert i innkjørselen. Da jeg hadde den andre bilen foran meg, var regnestykket tilsynelatende enkelt, og jeg rygget for fulle mugger. Jeg kunne ikke fatte hvorfor jeg ikke kom verken bakover eller forover, men innså i samme øyeblikk som jeg åpnet bildøren at det stod en bil bak meg. Min første reaksjon var maktesløshet, da jeg så at både panser og front måtte byttes - på en helt ny bil - og i neste øyeblikk innså jeg at kroken på Hondaen hadde penetrert grillen og hang bom fast. Tårene begynte å trille og jeg løp inn for å informere om hendelsen. Heldigvis tok Bjørn det med knusende ro, og selv om jeg fortsatt var overveldet over min egen idioti, var det en godt å bli møtt med forståelse.

Det politiske gruppemøtet ble vasket bort i tårer, og jeg kom meg ikke til Koppang før kl. 10:00 - akkurat i startsskuddet for kommunestyremøtet. Møtet bragte med seg vedtak om egen legevaktsordning, innføring av eiendomsskatt på boliger og fritidshus, opprettholdelse av dagens organisering av kommuneskogen og synliggjøring av kommunens verdier i aksje porteføljen til Eidsiva Energi AS.

Tilbake på Stai falt himmelen ned i hodet på meg og jeg var glad både Adam og vesla var hjemme for å gi meg sin omtanke og kjærlighet. Jeg er uendelig takknemlig for å ha en familie som støtter meg og gir meg oppmuntring i gode og onde dager. Noen dager er mindre imøtekommende enn andre, men i balanse med sorgløse dager utgjør de livet som skal leves til det fulle. Den beste oppskrift på et sorgløst liv ligger gjemt i skog og mark, mellom åker og eng, himmel og jord. En tur i Trollskogen med Mia og Harley skal ikke undervurderes, og når tankene trenger påfyll er redningen heldigvis aldri langt unna. Jeg trenger ikke nevne at dagens hendelser førte meg til skogs, og at kvelden ble betydelig bedre enn morgenen.