Nå har tiden kommet for å oppdatere livets store opplevelser. Jeg innser at det ble lite oppfølging av bryllupsplanleggingen her inne og skal derfor prøve å sette plaster på såret ved å sammenfatte deler av bryllupet i tekst og bilder.
Det skal sies at bryllup ikke skal gjennomføres flere enn en gang per person, for makan til tidsforbruk og utmattelse skal man lete lenge etter. Vi forlovet oss i januar 2010 og skulle i så måte ha meget god tid til å planlegge, men det viste seg en gang for alle at man aldri kan være godt nok forberedt. Til tross for at det meste skulle være på plass før vi reiste nedover til Slovakia endte vi med å bestille blomster mandagen før den aktuelle dagen og hele to bryllupskaker dagen FØR bryllupet (bare fordi enkelte kakedamer ikke har telefonen sin i hånd innenfor håndtvangsperioden). Selv om vi hadde noen fartsdumper på veien mot ekteskap, så kunne jeg aldri ønsket meg en bedre bryllupsdagen enn lørdag den 13. august 2011.
Oravsky Hrad
Vielsen fant sted i kapellet sv. Michala på slottet Oravsky Hrad i Slovakia. Alle de 56 norske gjestene hadde kommet nedover i løpet av uken og fikk mulighet til å være med på omvisning i slottet. Slovakia er kjent for sine historiske slott, og Oravsky Hrad er en av flere som er verdt å besøke hvis man tar turen til dette vakre landet. Det er for meg en ære å kunne si at jeg har sagt ja til min kjære mann på et sted som dette...drømmen om "Tre nøtter til Askepott" ble virkelighet.
Kapellet sv. Michala
Når dagen endelig var der etter mange måneder med planlegging og tanker rundt hvordan det ville bli, må jeg i dag si at jeg er overveldet over hvor fantastisk den ble med alle våre gode venner og familie til stede. Morgenen startet tidlig for bruden, og før kjolen kunne tres over hodet måtte jeg innom frisørstolen, sminkebenken og negledisken. Jeg er imponert over alle de tre dyktige jentene som fovandlet en normal nordisk jente til en eventyrprinsesse. Det er helt utrolig at man kan bli så fornøyd med alt på denne spesielle dagen, som bare skal oppleves en gang i livet. Jeg er høyst takknemlig for sensasjonelt utført jobb.
Prinsesseforvandlingen komplett
Når prinsesselooken var på plass var kjolekampen neste steg i prosessen. Verdens beste mamma, godjenta Ragnhild og min gode venninne og forlover Lena var gode hjelpepleiere i denne krevende arbeidsøkten. De fikk snurpet meg sammen i korsettknytingen og stappet underskjørtet oppunder puppene, før de tilslutt banket meg ned i brudeskoene og pyntet meg opp med perler og swarowskikrystaller. Jeg var plutselig blitt en brud klar for livets største begivenhet, og med ett ble nerver og tårer skremmende realistisk. Alle gjestene var blitt kjørt til Oravsky Hrad og tiden var nå kommet for at jeg, Lena og pappa skulle kjøres i Mustang til samme sted, hvor Adam på dette tidspunkt var i ferd med å ankomme kapellet.
Mustangen som kjørte bruden, brudens far og brudens forlover til kirken.
Da vi ankom slottet måtte vi parkere nede ved turistinformasjonen for deretter å gå brosteinsveien opp til kapellet. Brudepikene Elena, Lisa og Julia stod der å ventet på oss da vi kom, og jeg visste med en gang at jeg hadde med meg de beste brudepikene i hele verden. De var helt skjønne der de stod med tante Berit sine heklede kjoler og nydelig oppsatt hår. Deres alltid varme og gode smil gjorde meg sikker på at vandringen opp mot slottet ville skape oppmerksomhet blant de mange turistene som var til stede på denne dagen.
Tidenes beste brudepiker; Elena, Julia og Lisa
Veien opp til kapellet var lang og bratt, men hånd i hånd med min fantastiske pappa, og i følge med hjelpsomme brudepiker og forlover, gikk turen bemerkelsesverdig smertefritt. Turistene hadde lange øyne i det vi gikk oppover, og flere av de skuelystne benyttet anledningen til å forevige øyeblikket da vi gikk forbi. En noe morsom opplevelse for meg som var på vei opp til min slovakiske prins.
Min siste vandring før hymens lenker ventet noen meter lenger oppe.
Det ble en følelsesladd velkomst i det vi kunne beskue folkemengden som stod å ventet utenfor kapellet. Hele familien og alle våre venner stod forventningsfulle å så på oss i det vi kom oppover og jeg kunne kjenne hvor utrolig heldig jeg er som har alle disse gode menneskene rundt meg. Jeg kunne ikke vært foruten noen på denne dagen, og det er helt uvirkelig at alle kunne komme å være med når jeg skulle si ja til min Adam for resten av livet. Dette var et av de mange øyeblikkene denne dagen, som jeg vil ta med meg inn i evigheten. Inne i kapellet stod Adam å ventet og jeg var helt skjelven av glede over å skulle få se kjæresten min oppe ved alteret...jeg håpet så inderlig at han valgte middelalderkjortelen foran dressen.
Vel fremme ved inngangen til kapellet
Nydelig musikk spilte inne i kapellet og sammen med pappa gikk vi inn og jeg fikk tårer i øynene ved synet av min "engel" som ventet meg der fremme, langt forbi folkemassen omkring.
Musikken spilte og vi var i ferd med å gå inn i kapellet.
Jeg må virkelig beklage til alle de jeg ikke så på veien opp kirkegulvet, for den eneste jeg så var kjekkasen som skulle bli min mann i løpet av den kommende timen. Han stod der som svaret på alle mine drømmer og jeg kjente meg som verdens heldigste jente da denne middelalderprinsen av en brudgom så på meg med de skjønne øynene sine.
Vel fremme hos min tilkommende mann.
Siden vi først hadde bestemt oss for å ha bryllupet i Slovakia, var det riktig både for meg og Adam at vielsen foregikk på slovakisk. Dette innebar at nordmennene skjønte pent lite, men jeg synes uansett at de var veldig flinke til å følge med i katolske knebøyelser og hilsener i Guds fred. Det verste for min del var å si løftene på slovakisk, men for en trønder med bein i nese gikk det mye bedre enn forventet. Slovakisk side var faktisk imponert over uttalen, og det må jo bety at jeg har fått noen setninger riktig mellom svetteperlene.
Slovakiske bryllupsløfter
Jeg synes vielsen var majestetisk og med helt fortryllende sang fra Ragnhild ble stunden uforglemmelig. Minnet om denne stunden skal gjøre meg sterk når livet tar vendinger ingen kjenner.
Ekteparet kommer ut fra kapellet og møter dagens lys.
Det ble ingen "Runaway Bride" denne dagen, og i det vi kom ut av kapellet var vi mann og kone. Det var et øyeblikk jeg kommer til å se tilbake på med stor glede. Da alle gjestene var kommet ut fra kapellet ventet brudeparets første kyss, før gratulasjoner og blomster deretter ventet i lange rekker.
Verdens beste kyss.
Bryllupsdagen vår var en stor dag og den vil vi ta med oss for aldri å glemme vår kjærlighet til hverandre. Det har aldri vært noen tvil om at jeg vil tilbringe livet mitt med denne skjønnen mannen og jeg er utrolig heldig som i dag kan kalle meg hans kone (selv om jeg vil si kjæreste for å holde alderen nede). Takk til alle som gjorde seremonien til min største opplevelse hittil, og med regn i sløret kan dagliglivet igjen komme til ekteparet Bielek.
Samtidig som regnet faller sitter de nygifte i Mustangen på vei til bryllupsfesten på Orava Hotel.
Takk til alle dere som ville være med på vielsen vår her på bloggen, og senere skal jeg gjøre et forsøk på å oppdatere dere om bryllupsmiddagen, kvelden og bryllupsnatten.
Stor klem til dere alle
Marita Grøtan Heggstad Bielekova
Dere er så vakre i sjel og sinn begge to, og jeg er overbevist om at eventyret slutter som eventyr skal gjøre. Dere kommer til å leve lykkelige alltid. For, som nissen Glemsom sier: To ting varer evig. Eventyret og kjærligheten.
SvarSlettElsker dere.