Årets første grillparty... 31.3.2015

Morgenstatus: Det er is på bilruta, men gjennom bilruta er himmelen alltid blå.

Bilde: Morgenstund har gull i munn.

Nå er det like før påskeharen kommer til Stai! 

Solen skinner og snøen smelter. 

Dette er alt vi trenger for å få en fin påskefeiring. 

Bilde: Hvordan kan man la være å grille når været er slik?

Morgendagen vil møtes med påskegule øyne. 

Jeg skal med glede jobbe meg gjennom ukens 4 siste timer. 

Bilde: Når husfolket er borte, danser gode venner på grillen.

Gleden blir ikke mindre når vi kommer hjem til ferdig grillmat. 

Grillspyd med reker, kjøtt og grønnsaker. 

Ingen sak å jobbe i påsken når påsketuristene stiller opp for store og små. 

En stor takk til Sindre, Elisabeth, Teis og Lisa for omtenksom påskebistand. 

Bilde: Klatremus og vennene hennes.

Påsketuristene kommer ikke bare med grillmat, men også med gode lekekamerater. 

Har du hørt historien om Klatremus og vennene hennes?

Bilde: En grill kan brukes til så mangt.

Årets første grillmåltid skal, tradisjon tro, skje innen utgangen av mars. 

Vi rakk det akkurat i tide, for i morgen er det 1. April. 

Litt kaldt når solen forsvinner, men grillen varmer og blir festens midtpunkt. 

Anbefaler alle å skrape sot av grillen, og fyre på maskineriet.

Bilde: Nye spadetak i sandkassa.

Når frosten og snøen er på retur, ligger sandkassa klar for nye spadetak. 

Vesla gleder seg over dagens godvær. 
Hun koser og Sindre koser seg med sand fra Glomma (beste sort).

Bilde: Nedkjølte diskutanter på søken etter solstråler.

Solen går på sin vei bortetter himmelen.
Nedkjølte diskutanter flytter stolene etter solstrålenes nedslagsfelt.

Bilde: Vi venter på påskeharen...

En fantastisk ettermiddag på Stai. 

Solen skinner og nå er det bare å krysse fingrene for at påskeharen finner eggene våre. 

Solen skinner i Nissegata... 14.3.2015

- Morgenstund har gull i munn -

"Mamma jeg vil ha knekkebrød!"

"Mamma, har vi knekkebrød?"

"Vi skal gå på ski!"

"Hvor er skiskoene mine?"

Bilde: Utsikter for en flott dag på Savalen.

Storfamilien har landet på Savalen. 

Etter en god natts søvn våkner vi til sol. 

Det er påskevær i Nissegata. 

Savalsnissen står på peishylla i stua:

"God morgen husfolk!

Opp og stå - ut og gå!"

Bilde: Savalsnissen på peishylla.

Lille solstråle synger:

"Vi går på ski,

her kommer vi.

Vi og Fantorangen,

vi har super duper gli!"

Bilde: Rekruttering pågår...

Småjentene er ivrige etter å komme ut. 

De er klare for en dag med ski på beina. Bjørgen og Johaug, vet dere hva?

Rekruttene står klare...

De starter tidlig og er motiverte. Skikarrieren speiles i blankpolert snø.

 Smøreteamet stiller til start...

 Klister på hender og glimt i øyet. 

En glad smører står bak alle stjerner.

Bilde: Smøreteam Bielek.

Ikke alle har like forutsetninger,

for å lykkes i sporet.

Pågangsmotet er stort.

Større enn evnene.

Beina blir gele - mors faller ned.

 "Opp igjen, bestemors!

Spiser du snø får du mark i magen."

Bilde: Bestemors får mark i magen...

Det viktigste er ikke å vinne

(for oss som mangler evner).

 Det er å delta med stil.

Smil på vei opp og smil på vei ned.

Bilde: 1 stk glad storfamilie på ski.

Dagen i løypa ble avrundet med:

SKISNØBALLKONKURRANSE.

En runde freestyle rundt stadion.

Snøballkast avslutningsvis i målområdet. 

Spenningen stiger på siste runde.

Bielek går raskt i sporet.

Bommer elegant på 3 av 5 snøballkast.

3 ganger straffebakke stjeler seieren.

Går inn til 4. plass foran sin fru 

(som ikke ble født med ski på beina).

Foran sin svigerfar 

(som selv mener han gikk som en vind).

Bilde: Snøballer til dagens konkurranse.

En nedsnødd overraskelse 26.3.2015

Nå er det endelig snart helg. En liten seiersrus brer seg utover kroppen, og det er akkurat nok til å holde uken ut.  

Bilde: Snøfiller og bar bakke.

Det ligger ikke ny snø på bakken, men i lufta danser små snøfiller på sin vei mot åpen jord. På Koppang viser bilen - 3,5 grader. Med barnslig trass møter jeg dagen i sommerjakke. 

Bilde: Vinterland på tur hjem.

Utover dagen blir vi fullstendig tatt på senga. Morgendagens snøfiller har blitt til en ny vinter. Nå er det bare å finne frem snømåke og bobledress. Skal jeg le eller gråte? 

Djevelens bankebiff... 25.3.2015

Det er onsdag, og verden har våknet til en ny morgen. Graderstokken viser - 2, og jeg må innrømme at vinteren begynner å slite på humøret. En morgen til med nysnø, og jeg fraskriver meg ansvaret for hvorvidt jeg møter dagen med et smil. Vinteren utvises herved med en kald hånd. Nå er det kun vårsol som får oppholdstillatelse på Stai.

Bilde: Morgenstatus på Østsida.

Det er enkelte ganger jeg med glede kunne tenke meg å sparke en dag eller en hel uke ut gjennom av vinduet. Alt går fullstendig på tverke. Hvis djevelen eksisterer så må dette være hans verk. Han står på kjøkkenet nede i smeltedigelen og lager bankebiff av kropp og sjel. Mørbanket sitter vi tilbake på jordens overflate med tomme hoder og ømme muskler. Hadde dritten enda bare ligget i tarmene, kunne det blitt fjernet med en beskjeden tarmskylling. Dessverre lar det seg ikke gjøre å tarmskylle alt og alle du møter. Dette er beklageligvis en bonus, med negativt fortegn, som jevnlig følger med i medmenneskelige relasjoner. Mennesker som tapper deg fullstendig for energi, og som setter deg i et antisosialt hjørne. Regner med det er flere enn meg som helst ønsker å ligge på sofaen med hodet i fatle etter en lang uke. Det er heller ikke rart om man ikke har overskudd til lange samtaler med Gud og hvermann på butikken - etter en lang dag. 

Det som faktisk redder oss - og hindrer oss - fra å søke en kontorjobb i ensomhet er de langt flere positive bonusrundene. De møtene mellom mennesker, der hvor den positive energien topper hele driten. Den som beveger deg på en spesiell måte, og som neppe kan oppnås gjennom et kontorarbeid i ensomhet. En beskjeden kaffekopp delt over en god samtale. Eller en hjertelig klem fra innsiden og ut. DET er hjertet som slår et slag for å involvere seg i medmenneskelige relasjoner.

Tirsdag 24.3.2015

Det er blå himmel på østsida. Forhåpentligvis vil vi få en solrik dag. Tidlig oppe og tidlig ute. Det er samtale i barnehagen. Graderstokken viser -1,5. Opp med humøret - det blir en fin dag!

Bilde: Morgenstatus på Østsida.

Historien om Karsten karse...

Dag 1: Tirsdag 17.3.2015

Karsten Karse bor i ei hylle på Felleskjøpet. Etter å ha levd et trygt og godt barndomsliv med mamma Karsta og pappa Karsto, er han nå klar for å gå sine egne veier. Foreldrene sier han er gammel nok til å reise ut i den store verden. 

Karsten Karse står på fremste rad. Han løsner på strikken og frigjør seg fra det kjente. Det prikker i magen. En spenning som brer seg fra topp til tå. Han ser ut på den ukjente verden. Sola skinner og han vet med seg selv at dette er dagen. I dag skal han hoppe. Håpet er å lande i fremtidens hender. 

Døra til butikken går opp. En kvinne og et barn kommer inn. De stopper foran hylla til Karsten. Hjertet hans stopper et sekund, før han innser at dette er øyeblikket. Nå må han hoppe. Karsten lukker øynene og lar seg selv falle. Han svever i et tomrom av luft, og daler ned i et uforutsigbart intet. Han faller og faller... Inntil en liten barnehånd griper tak. Karsten åpner øynene og ser opp mot lyset. 

Dag 2: Onsdag 18.3.2015

I dag sitter ikke Karsten Karse på en hylle. Han ser ikke lenger døra til butikken, og Felleskjøpet er ikke lenger hans hjem. I går tok han skrittet og flyttet for seg selv. Den vesle barnehånden hadde reddet Karsten, og tatt han med seg hjem. De er venner de to, den vesle barnehånden og Karsten. I dag sitter han på kjøkkenbenken i et lite grått hus, som han deler med sin nye venn. Lykken smiler til den som våger, tenker Karsten, som vet med seg selv at fremtiden smiler.

Karsten sitter med en følelse av at noe er i ferd med å skje. Kvinnen legger fargerik "tapet" på gamle hermatikkbokser. Barnehånden fyller dem med bomullsputer, papirdyner og vann. Karsten lener seg elegant til en lysestake. Han følger menneskene med et årvåkent blikk. Kanskje skal han få et nytt hus, et eget sted hvor han kan bo? Han sender en bønn til himmelen. Tenk om de bygger et hus til han? Et hus hvor han kan vokse og utvikle sitt potensial. Karsten vet han har et potensiale for å være til nytte for menneskene og seg selv. Han tenker så høyt at frøene knitrer i posen. Plutselig er det som om hans bønner blir hørt. Det lille barnet tar han i hånden sin. Drømmene til Karsten er ikke lenger bare en fantasi.

Dag 3: Torsdag 19.3.2015

Karsten vet at verden er et godt sted. Han ser det med sine egne øyne, og han føler det på sin egen kropp. Han er overbevist om at det er en mening med livet. Menneskene gjør noe med han. Den lille barnehånden befrir han fra fortiden. "Tvangstrøyen" er borte og han får endelig puste. De har laget et eget hus til han, med innlagt vann og myke bomullsputer. Kroppen kjennes fri og han er lett til sinns. 

Dag 4: Fredag 20.3.2015

Karsten Karse har sovet som en stein, og våkner til en ny morgen med et smil. Han kjenner seg lett til sinns, til tross for at menneskene ser svart på et nytt snøfall i verden utenfor. Aldri før har Karsten hatt en slik følelse av komplett velvære. Dette må være spa, tenker han fornøyd for seg selv. Silkemyke puter og absolutt frihet. Det er ren luksus. Gjennom natten har Karsten fått strukket ut armer og bein, og hvis han nå løfter hodet kan han nesten se ut av vinduet. Det er nesten for godt til å være sant.

Dag 5: Lørdag 21. Mars 2015

Karsten Karse har funnet seg vel til rette i sitt nye hjem. Det er ikke det sted i verden hvor han heller kunne tenke seg å være. Han lærer så mange nye ting om verden utenfor, og om menneskene han bor hos. De blir så glade når de ser han. "Se så stor Karsten har blitt!", sier de hver morgen når de kommer ned fra nattesøvnen. Karsten kjenner at han rødmer av stolthet, og bare ved å høre ordene strekker han seg en ekstra millimeter opp fra bakken. De nærer han med omtanke og kjærlighet. Karsten får være seg selv, akkurat slik han er, og de ser hvilke kvaliteter han har. Det er dette Karsten har ventet på i hele sitt liv.

 

Skrevet av: Marita Grøtan Heggstad 2015 

Prinsesse himmelseng...17.3.2015

Du våkner når vekkerklokka ringer. Det er atter en ny morgen. Du ønsker så gjerne å sove videre. Det har vært en tøff natt på sofaen. Sykdommen har kommet i hus med feber, hoste og rennende nese. Den ellers så ordinære sofaen i stua har blitt opphøyet til himmelseng. Nattens sovestilling smerter i marg og bein. Det går greit, og du vet det er forbigående. Hva gjør du ikke for veslejenta når hun er syk. Du legger deg i "himmelsengen", holder rundt henne, og ser fram til en ny morgen. Det finnes bare et alternativ.

Bilde: Syke bamser og syke barn.
Bilde hentet fra: lassebakken.barnehage.no

Sannsynligheten er stor for at dagen begynner, fortsetter og avsluttes på hjemmebane. Jobben får vente - slik må det være (barna går først). MEN...det kommer en overraskende vending. Et energisk barn som overbeviser, selv om kroppen ikke yter 100 %.

"Mamma, jeg skal i barnehagen!" 

Kanskje var minnene fra natten bare et mareritt som forsvant. Kanskje var det en forbipasserende feberfantasi, eller ei tann på vei opp? En dag i barnehagen går muligens greit? Prinsesse himmelseng virker overbevisende, selv med hoste og snørr på avveie. Du endrer strategi for dagen på et blunk, og ser med ett tiden fra en annen vinkel. Matpakker smøres og sekker pakkes - rundetiden ligger nært opptil elitenivå. Et hopp er nok, og du sitter i bilen, på vei mot en ny dag i hverdagsantrekk.

Bilde: Matpakkesmøring i rekordfart ser ikke slik ut...
Bilde hentet fra: bubblesinlife.files.wordpress.com

Arbeidsdagen starter på kontoret, før den fortsetter inn i det politiske hjørnet. Du hører om helse og omsorg  - fra vugge til grav. Plikttimene flyr i en forrykende fart. Baken rekker knapt å forlate den politiske stolen, før telefonen ringer. Det er en ansatt fra barnehagen. Denne gangen er det ingen overraskende vending. Prinsesse himmelseng gråter og har feber. Det er bare å innse at dagens tema står fast ved helse og omsorg - fra morgen til kveld. Kontorarbeid står ikke på dagens agenda. Du tenker - med prinsessen i fokus - at papirmøllen får modnes til verden senker skuldrene.

"Mamma!" roper prinsessen mens beina bærer henne mot åpne armer. 

Et kjærkomment og gledelig gjensyn. 

"Kom vennen, nå reiser vi hjem!" 

Sekken pakkes og omsorgen er ivaretatt.

Bilde: Nye vinterklær til lille frøken solstråle.
Bilde hentet fra: www.felleskjopet.no

Hva gjør du med morgendagens planer... Hva med karsen?
Du stopper en aldri så liten tur innom Felleskjøpet og sikrer morgendagens aktivitet. Mirakler kan skje, og det kan være at prinsesse himmelseng våkner til en ny dag - frisk som en fisk. Noen poser med karse anskaffet i dag, kan spare verdifulle minutter i morgen. Det gjelder å være føre var (det får du inn med teskje når barna kommer i hus). Planlegging og forberedelser er gull verdt.

Bilde: Ny fuglekasse til våre bevingede venner ute i det fri.
Bilde hentet fra: www.felleskjopet.no

Et par poser karse og et godt tilbud på klær og fuglekasser rommer mer enn bare handleposer. Det rommer en gledelig overraskelse fylt til randen med takknemlighet. En positiv og overraskende vending for tobeinte - med og uten vinger.

På tide med LIFTgardiner... 13.3.2015

"Jeg liker Sail Away mamma!" Lille frøken solstråle smiler til oss fra baksetet og synger hjertelig med på sangen til mamma og pappa. 

Bilde: En alvorlig sjåfør hører på stafett (...to bom og hmm...)

Det er endelig fredag, og vi skal på hyttetur. Lille frøken solstråle gleder seg til lek og moro på Savalen. Den lange ventetiden er over. I helgen skal store og små bo under ett og samme tak i "Nissegata". 6 voksne og 4 barn gleder seg til å rømme fra hverdagens grå og smakløse "A4 gardiner". Her skal ingen voksne jobbe, ingen barn gå til barnehage og ingen hus vaskes. På tide med noen fargerike LIFTgardiner. Hverdagen trenger et løft fra tid til annen. En ukes arbeidsinnsats ligger bak oss, og det skal bli deilig å senke skuldrene.

Bilde: På tur nordover gjennom Østerdalen - Nissegata neste.

Savalen here we come...

Snart 3 år og 1000 spørsmål... 12.3.2015

"Mamma, har du jakke?" 

"Mamma, hvor er Rena?"

"Mamma, skal vi dra på hytta nå?"

Det er ingen tvil om at lille frøken solstråle går i "sjumilsstøvler" mot sitt tredje leveår. Spørsmålene skytes som hagleskudd ut fra munnen til den lille krølltoppen. Vi voksne er målskiver for stort og smått - alt som måtte være av interesse for den ivrige "kunnskapsjegeren". 

Bilde: Barn er ivrige "kunnskapsjegere" - la dem spørre og grave.
(Bilde hentet fra: http://www.mortenweb.no)

"Mamma, hvor er vi nå?"

"Mamma, er det Rena?"

"Mamma, det er Rena!"

"Er det Rena mamma?"

"Er det biler der?"

"Heia Rena, heia Rena, heia Rena!"

For et pågangsmot...

Tenk om vi voksne kunne opprettholdt det barnlige vitebegjæret?

Hvor utrolig smarte ville ikke vi vært?
Og hvilken menneskekunnskap ville ikke vi hatt?

 Barn sluker alle inntrykk med alle sanser. 

Det er ikke den minste ting de lar fare uten et spørsmålstegn. 

"Mamma, vi skal på Rena!"

"Er det Rena?"

("Nei, vi har kjørt forbi!")

"Mamma, vi må gå til Rena i dag!"

("Vi har kjørt fra Rena!")

"Mamma, hvor skal vi?"

("Vi skal hjem!")

"Nei, vi skal til Rena!"

"Mamma, hvor skal vi?"

("Vi skal hjem!")

"Mamma, skal vi på Rena?"

("Nei, vi skal hjem!")

"Nei, vi skal på Rena!"

"Mamma, jeg vil sykle til Rena!"

"Mamma, jeg vil sykle heme!"

Teksten er supplert med et utdrag av dagens dialog mellom meg og min lille frøken. Den innholdsrike kjøreturen til og fra Elverum, ble etter 1000 spørsmål...

...avsluttet av lille frøken krølltopp.  

"Mamma, hold i hånda mi!"

"Mamma, ta av meg skoene mine".

Rumpnissens "Voffor?" 10.3.2015

"Voffor gör di på detta viset?"

Noen ganger kan man føle seg som en av rumpnissene i Astrid Lindgrens bok om Ronja Røverdatter.

I hverdagen - både på jobb og privat - møter man så utrolig mange menneskelige handlinger som skaper forvirring og frustrasjon. Uro som oppstår når mennesker tråkker, i likhet med Ronja, foten direkte ned i rumpnisseboet.

Hvis du har glemt oppstandelsen i rumpnisseboet: http://youtu.be/EeOd4RmXrVE

Noen mennesker er født distré, og vi kan innenfor rimelighetens grenser unnskylde skjeve blikk som ender i uaktsomme overtramp. Alle har vi et potensiale for å "drite på leggen", og det må vi kunne akseptere uten å bli helt rumpnisse.   

Bilde: Føler du deg noen ganger som en rumpnisse?
(Bilde hentet fra: https://danieldeforest.wordpress.com)

Det er derimot verre med de ondskapsfulle vettene. De som flyr over hodet ditt så snart du blir synlig i terrenget. De som bare venter på å sette klørne i deg. Det er ingen tvil hva som er deres intensjon. Du er og forblir et stykke kjøtt som skal fortæres inntil beina ligger tilbake. Det nytter verken å rope etter hjelp, snakke dem til fornuft, eller rømme fra dem. De tar det de vil ha - koste hva det koste vil. Hvor mange ganger har jeg ikke sagt som rumpnissene, når disse store føttene tråkker ned i boet mitt gang på gang: "Voffor gör di på detta viset?"

Foto: For synlig i terrenget?
(Bilde hentet fra: http://trondheim-filmklubb.no)

I mitt hode representerer dette en holdning ovenfor medmennesker (være seg en venn, klient, søster, ansatt eller nabo) som ikke samsvarer med en ideell verden - slik jeg ønsker og mener den skal være. "Vær mot andre slik du ønsker andre skal være mot deg selv". Du trenger verken være en helgen eller djevel for å leve etter denne leveregelen. Alt du behøver er en passende porsjon sunn fornuft og en ørliten dose samvittighet. Det skulle være overkommelig?

Bilde: Mye godt kommer ut av sunn fornuft og samvittighet.
(Bilde hentet fra: http://www.sorvarangerfilmklubb.no)

La oss sammen slå et slag for alle oss rumpnisser som føler det slik at hverdagen består av litt for mange "Voffor?". 

Vårsplitten 8.3.2015

En fantastisk deilig søndag med sol fra skyfri himmel. Det er endelig vår i luften. Snøsmelting, glattis og sølebasseng ønskes velkommen med åpne armer. Ingenting er bedre enn vanndråper som fyller øret med lovnad om sommertider.

En smak av vår ligger i lufta på Stai.

Det ligger en lengsel og et håp gjemt under vinterens siste snøteppe. Når grønn plen åpenbarer seg på en dag som denne, kan man ikke annet enn å føle glede. Smilet ligger ikke bare på utsiden, men også på innsiden. Etter mørke og kalde vintermåneder føles det som om vi har gjort oss fortjent til en lys og varm dag som denne. Vi tar i mot, vel vitende om at denne dagen er den første i rekken av mange.

Tobeinte og firbeinte planlegger angrepstaktikk på "smeltebassenget".

Når solstrålene kiler deg gjennom vinduet, en søndags formiddag i midten av mars, da er det kort vei ut. På med støvler, overtrekksbukse og ullgenser - det er ingen vei utenom - våren skal møtes med plask og hopp i sølepytt. Tobeinte og firbeinte hopper i vannet med beina i splitt. Vårritualet innebærer å bli bløt fra tærne og opp til knærne, få møkk på støvlene, samt innhente noen ørsmå fregner til nese og kinn. Har du ikke tatt vårsplitten ennå? Det er fortsatt gode muligheter til å iverksette - på med støvlene. 

Mannen som nå har blitt 30 år innser at det er behov for en "støttekontakt".

Det anbefales på det sterkeste at vårsplitten tas med dine nærmeste (familie, venner eller begge deler). De gode opplevelsene blir enda bedre om du deler dem med noen du er glad i. Det er kjekt å kunne mimre i det gode selskap om bløte solskinnsdager når mørketiden returnerer om ett års tid. 

Harley beskuer sitt vinterparadis.

Det som til syvende og sist er en bonus med slike dager, er det faktum at energinivået når nye høyder. Heldigvis, siden lyset slår inn i huset og åpenbarer alle "vinterkaninene". De som ligger bortgjemt i kriker og kroker - både høyt oppe og lavt nede - og som sårt minner oss om behovet for en snarlig vårrengjøring. Vårsplitten gir liv til en ny personlig energi som tar hus og vinterkaniner på alvor. 

Atter en gang ser jeg isen smelte fra Glomma.

Anbefaler med dette alle - både store og små - til å ta vårsplitten de nærmeste dagene. Du kommer definitivt til å føle at du er ett skritt nærmere sommeren.