Snart 3 år og 1000 spørsmål... 12.3.2015

"Mamma, har du jakke?" 

"Mamma, hvor er Rena?"

"Mamma, skal vi dra på hytta nå?"

Det er ingen tvil om at lille frøken solstråle går i "sjumilsstøvler" mot sitt tredje leveår. Spørsmålene skytes som hagleskudd ut fra munnen til den lille krølltoppen. Vi voksne er målskiver for stort og smått - alt som måtte være av interesse for den ivrige "kunnskapsjegeren". 

Bilde: Barn er ivrige "kunnskapsjegere" - la dem spørre og grave.
(Bilde hentet fra: http://www.mortenweb.no)

"Mamma, hvor er vi nå?"

"Mamma, er det Rena?"

"Mamma, det er Rena!"

"Er det Rena mamma?"

"Er det biler der?"

"Heia Rena, heia Rena, heia Rena!"

For et pågangsmot...

Tenk om vi voksne kunne opprettholdt det barnlige vitebegjæret?

Hvor utrolig smarte ville ikke vi vært?
Og hvilken menneskekunnskap ville ikke vi hatt?

 Barn sluker alle inntrykk med alle sanser. 

Det er ikke den minste ting de lar fare uten et spørsmålstegn. 

"Mamma, vi skal på Rena!"

"Er det Rena?"

("Nei, vi har kjørt forbi!")

"Mamma, vi må gå til Rena i dag!"

("Vi har kjørt fra Rena!")

"Mamma, hvor skal vi?"

("Vi skal hjem!")

"Nei, vi skal til Rena!"

"Mamma, hvor skal vi?"

("Vi skal hjem!")

"Mamma, skal vi på Rena?"

("Nei, vi skal hjem!")

"Nei, vi skal på Rena!"

"Mamma, jeg vil sykle til Rena!"

"Mamma, jeg vil sykle heme!"

Teksten er supplert med et utdrag av dagens dialog mellom meg og min lille frøken. Den innholdsrike kjøreturen til og fra Elverum, ble etter 1000 spørsmål...

...avsluttet av lille frøken krølltopp.  

"Mamma, hold i hånda mi!"

"Mamma, ta av meg skoene mine".