Djevelens bankebiff... 25.3.2015

Det er onsdag, og verden har våknet til en ny morgen. Graderstokken viser - 2, og jeg må innrømme at vinteren begynner å slite på humøret. En morgen til med nysnø, og jeg fraskriver meg ansvaret for hvorvidt jeg møter dagen med et smil. Vinteren utvises herved med en kald hånd. Nå er det kun vårsol som får oppholdstillatelse på Stai.

Bilde: Morgenstatus på Østsida.

Det er enkelte ganger jeg med glede kunne tenke meg å sparke en dag eller en hel uke ut gjennom av vinduet. Alt går fullstendig på tverke. Hvis djevelen eksisterer så må dette være hans verk. Han står på kjøkkenet nede i smeltedigelen og lager bankebiff av kropp og sjel. Mørbanket sitter vi tilbake på jordens overflate med tomme hoder og ømme muskler. Hadde dritten enda bare ligget i tarmene, kunne det blitt fjernet med en beskjeden tarmskylling. Dessverre lar det seg ikke gjøre å tarmskylle alt og alle du møter. Dette er beklageligvis en bonus, med negativt fortegn, som jevnlig følger med i medmenneskelige relasjoner. Mennesker som tapper deg fullstendig for energi, og som setter deg i et antisosialt hjørne. Regner med det er flere enn meg som helst ønsker å ligge på sofaen med hodet i fatle etter en lang uke. Det er heller ikke rart om man ikke har overskudd til lange samtaler med Gud og hvermann på butikken - etter en lang dag. 

Det som faktisk redder oss - og hindrer oss - fra å søke en kontorjobb i ensomhet er de langt flere positive bonusrundene. De møtene mellom mennesker, der hvor den positive energien topper hele driten. Den som beveger deg på en spesiell måte, og som neppe kan oppnås gjennom et kontorarbeid i ensomhet. En beskjeden kaffekopp delt over en god samtale. Eller en hjertelig klem fra innsiden og ut. DET er hjertet som slår et slag for å involvere seg i medmenneskelige relasjoner.