Historien om Karsten karse...

Dag 1: Tirsdag 17.3.2015

Karsten Karse bor i ei hylle på Felleskjøpet. Etter å ha levd et trygt og godt barndomsliv med mamma Karsta og pappa Karsto, er han nå klar for å gå sine egne veier. Foreldrene sier han er gammel nok til å reise ut i den store verden. 

Karsten Karse står på fremste rad. Han løsner på strikken og frigjør seg fra det kjente. Det prikker i magen. En spenning som brer seg fra topp til tå. Han ser ut på den ukjente verden. Sola skinner og han vet med seg selv at dette er dagen. I dag skal han hoppe. Håpet er å lande i fremtidens hender. 

Døra til butikken går opp. En kvinne og et barn kommer inn. De stopper foran hylla til Karsten. Hjertet hans stopper et sekund, før han innser at dette er øyeblikket. Nå må han hoppe. Karsten lukker øynene og lar seg selv falle. Han svever i et tomrom av luft, og daler ned i et uforutsigbart intet. Han faller og faller... Inntil en liten barnehånd griper tak. Karsten åpner øynene og ser opp mot lyset. 

Dag 2: Onsdag 18.3.2015

I dag sitter ikke Karsten Karse på en hylle. Han ser ikke lenger døra til butikken, og Felleskjøpet er ikke lenger hans hjem. I går tok han skrittet og flyttet for seg selv. Den vesle barnehånden hadde reddet Karsten, og tatt han med seg hjem. De er venner de to, den vesle barnehånden og Karsten. I dag sitter han på kjøkkenbenken i et lite grått hus, som han deler med sin nye venn. Lykken smiler til den som våger, tenker Karsten, som vet med seg selv at fremtiden smiler.

Karsten sitter med en følelse av at noe er i ferd med å skje. Kvinnen legger fargerik "tapet" på gamle hermatikkbokser. Barnehånden fyller dem med bomullsputer, papirdyner og vann. Karsten lener seg elegant til en lysestake. Han følger menneskene med et årvåkent blikk. Kanskje skal han få et nytt hus, et eget sted hvor han kan bo? Han sender en bønn til himmelen. Tenk om de bygger et hus til han? Et hus hvor han kan vokse og utvikle sitt potensial. Karsten vet han har et potensiale for å være til nytte for menneskene og seg selv. Han tenker så høyt at frøene knitrer i posen. Plutselig er det som om hans bønner blir hørt. Det lille barnet tar han i hånden sin. Drømmene til Karsten er ikke lenger bare en fantasi.

Dag 3: Torsdag 19.3.2015

Karsten vet at verden er et godt sted. Han ser det med sine egne øyne, og han føler det på sin egen kropp. Han er overbevist om at det er en mening med livet. Menneskene gjør noe med han. Den lille barnehånden befrir han fra fortiden. "Tvangstrøyen" er borte og han får endelig puste. De har laget et eget hus til han, med innlagt vann og myke bomullsputer. Kroppen kjennes fri og han er lett til sinns. 

Dag 4: Fredag 20.3.2015

Karsten Karse har sovet som en stein, og våkner til en ny morgen med et smil. Han kjenner seg lett til sinns, til tross for at menneskene ser svart på et nytt snøfall i verden utenfor. Aldri før har Karsten hatt en slik følelse av komplett velvære. Dette må være spa, tenker han fornøyd for seg selv. Silkemyke puter og absolutt frihet. Det er ren luksus. Gjennom natten har Karsten fått strukket ut armer og bein, og hvis han nå løfter hodet kan han nesten se ut av vinduet. Det er nesten for godt til å være sant.

Dag 5: Lørdag 21. Mars 2015

Karsten Karse har funnet seg vel til rette i sitt nye hjem. Det er ikke det sted i verden hvor han heller kunne tenke seg å være. Han lærer så mange nye ting om verden utenfor, og om menneskene han bor hos. De blir så glade når de ser han. "Se så stor Karsten har blitt!", sier de hver morgen når de kommer ned fra nattesøvnen. Karsten kjenner at han rødmer av stolthet, og bare ved å høre ordene strekker han seg en ekstra millimeter opp fra bakken. De nærer han med omtanke og kjærlighet. Karsten får være seg selv, akkurat slik han er, og de ser hvilke kvaliteter han har. Det er dette Karsten har ventet på i hele sitt liv.

 

Skrevet av: Marita Grøtan Heggstad 2015